Slåttegraut for noe som er ferdig

 


Bildet:

Tunet på gården 156.1 på Rom 28. mai 2008. Her hadde vi slåttegraut før i tiden. Barbro Skretting som bodde i huset i 2008, har innbudt venner og medarbeidere til grillparti for å feire at fjøset er ferdig til bruk for hester..


Når alt høyet var samlet inn, hadde vi slåttegraut og saft ute i tunet mellom huset og låvebrygga. Der var en lun plass i skyggen under et mektig morelltre med kraftfulle, svarte moreller. Det fungerte som tuntre. Huset skjermet for støy fra biltrafikken. Vi gledet oss sammen etter alt strevet med å få mat til dyrene. Det var fellesskap og fest på gården. Jeg ser for meg pappa i slåttonna svett med en svart skyggelue på hodet.

I Lyngdal og andre steder er det nok ulike tradisjoner knyttet til den sosiale samlingen med slåttegraut. Noen er vant med risgraut, andre med rømmegraut. Høytidsgraut var det i all fall. Grauten kunne være en del av et større festmåltid.

Den tekniske revolusjonen i jordbruket har satt sine sosiale spor. Overgangen fra hesten som arbeidsdyr til hestekrefter i ulike maskiner gjorde noe med miljøet. Slåmaskin, skurtresker og silo uten bruk av hest krevde mer tilsyn og mindre fysisk slit. En mann på traktoren kunne nå ta over arbeid for mange mennesker. Det gikk ut over det brede fellesskapet der familier og naboer kunne hjelpe hverandre. Det var gildt å arbeide sammen, gutt og jente, ung og gammel. Samvær i skjemt gjorde slitet litt lettere. Gårdbruker med maskinene sine ble mer ensom. Slåttegrauten samlet ikke like mange som før, tenker jeg.

Noen opplysninger vi har om slåttegraut kommer fra omkring 1860, altså før maskinene for alvor kom inn i jordbruket. Noen steder kom arbeids- og husbondsfolket sammen første søndag etter at slåtten var ferdig.

Jeg kjenner ikke til om noen i Lyngdal hadde slåttegraut etter at man var ferdig med stølsslåtten. Etter slåtten på stølen kunne matmenyen være mer mangfoldig enn ellers. Stølsfolket skulle smake på setermat som rømmegraut, ystingssoll, tjukk melk, fersk fisk med mer?

I dag er det få som jobber med å slå gress og samle inn høy for vinteren, men det er mange som slår plenen mange ganger i løpet av året. Kan dette feires med grilling og gode saker på hagebordet?

Kilde: Bø, Olav, Norske årstider, Universietsforlaget,1980.

Skikkene med slåttegraut har variert fra tid til tid og fra sted til sted. Det viktigste var alltid å vise takknemlighet for velgjort arbeid og glede over maten til husdyrene.

Trygve Omland

28. juli 2014

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg