Denne hytta på Birkestøl brukte jeg mye i min oppvekst sammen med familie og kamerater.
Underveis til Birkestøl har jeg passert Store Nenningsland i Lyngdal mange ganger i min oppvekst og siden. Mange minner dukker opp. Jeg vil del et par av dem, og gi noen glimt fra en tida det var faste beboere i husene. Nå er gårdene på Nenningsland i hovedsak sommeridyll og fritidsboliger.
Da vi som unge var på overnatting i hytta på Birkestøl, hente det at vi var nede ved bekken fra Jovannet og bekken nedfor huset der Olav Nenningsland bodde fra 1932-1960 for å lystre og stikke aure. En gang var vi sammen med Martin Birkestøl. Vi tok da en snarvei slik at vi ikke skulle bli sett av Magnus Nenningsland som ikke likte denne måten å fiske på. Men vi var så uheldig at vi møtte nettopp Magnus ved broa over bekken fra Jovannet. Magnus hadde nok rett i sin skepsis til vår måte å fiske på. Det var kanskje ikke helt lovlig.
Da vi gikk forbi Nenningsland der Olav og Anna Nenningsland bodde, ble vi imponert over den helårsgrønne granhekken rundt hagen og huset. Olav klippet hekken som det skulle være håret til kongen. En ung gutt mistet en gang ei slipsnål i hekken som vi aldri fant igjen.
Navnet Nenningsland kan betyr driftig eller virksom, eller det kan komme fra mannsnavnet Nennir, fra Sverige Nænnir, fra Norge Nanni. Lokal uttale er nænneklann.
I 1838 ble fellesskapet på Nenningsland utskiftet ved overskjønn. Gården ble da delt mellom tre eiere
I 1666 var folketall i Nenningsland brn 2 oppsittere m/2 sønner, i alt 4 mannlige personer, i 1801 var det 2 husstander med 8 personer, i 1835 var det 3 husstander med 12 personer, 1900 var det 3 husstander med 15 personer, i 1960 var det på Nenningsland og lille Bjodland (Åsan) til sammen 14 personer.
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
Slektsforskning viser at et ektepar på Nenningsland fikk sju barn, og et annet ektepar fikk elleve barn og seks av dem reiste til USA. Nenningsland ble da sterkt knyttet til USA i løpet av 1800-tallet på grunn av mange barn og fattigdom.
Nenningsland brn 2 skjøtet Jakob Fidja i 1810 til Ole Tollaksen Homeland, gift i 1793 med Berte Malene Legsdtr Eiesland. De fikk sju barn, en flyttet til Tromøy i 1826, en dro i 1849 som gift til Amerika, en døde samme år som hun ble født, en ble gift to ganger, en druknet under bading i 1834 ca 16 år gammel.
Vi hopper til Ole Villum Tobiassen Nenningsland f.1829, d. 1919 (ca 90 år) og Åse Tobine Eilertsendtr Fladen f.1844, gift 1863 (ca 19 år) fødte 11 barn, 6 dro til USA. Det ble etter hvert hardt å klare seg økonomisk med så mange barn. Ca 1890 gikk gården på auksjon. Auksjonsskjøten var på 1 700 kr. Den yngste dattera ble født i Herdalen i 1890. Ole døde som fattiglem i 1919.
Husdyrhold, årlig utsæd, arealer:
– I 1668 var det 1 hest, 10 naut, 12 smaler, 3 og 3/4 tønner korn.
– I 1866 var det 8 kyr, 6 sauer, nesten 4 tønner korn, 6 og en halv tønne poteter.
– I 1875 var det 1 hest, 14 storfe, 10 sauer, over 6 tønner korn, 10 tønner poteter.
Nenningsland hørte til Opsal skole i Bjodland krets. Fra Nenningsland og Birkestøl var det kun en lang sti over heia til skolen. Fra 1890 til 1920-årene var det mange elever på Opsal skole. Det varierte mellom 30-40 elever hvert år. I 1930-årene var elevtallet nede i 8-9 elever, og det var udelt skole. Et par år etter krigen i 1940-45 var det todelt skole med opptil 20 elever. Ingen av beboerne på de fire gårdene på Nenningsland og Birkestøl etter krigen hadde barn. Bjodland krets holdt lengst på nynorsk som hovedmål i Lyngdal, helt til 1964. Da Å skole i 1966 ble en sentralskole, ble Opsal skole nedlagt.
Nenningsland kvinneforening ble startet høsten 1926. Åtte kvinner var med i begynnelsen. De kom fra Høyland, Nenningsland, Birkestøl og lille Bjodland (Åsan). Da ei bok om misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år kom ut i 1946, hadde foreningen vært opp i 15 kvinner. Jeg tror foreningen arbeidet for Finnmarkmisjonen som senere fikk navnet Samemisjonen. Når foreningen ble nedlagt, vet jeg ikke. Jeg tror også det var husmøter på Nenningsland.
Endringene på Store Nenningsland viser endringene på heiegårdene i hele landet.
Kilde for uten meg selv:
Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år. Hj. Svennevik og E. M. Wåkseland, Flekkefjord 1946, s. 113.
250 år med skole, Lars Røksland, Lyngdal kommune 1989, s.86-87.
Lyngdal III Østre del GARD OG FOLK, Oddleif Lian, Lyngdal kommune 1986, s. 527-528 og 535-537.
Trygve Omland
19. august 2014
