Onkel Robert Rom med huset og gården bnr 2 på Birkestøl i bakgrunnen.
Malene Birkestøl i stua på Birkestøl.
Til venstre: Martin Birkestøl på besøk hos nærmeste nabo ved hytta etter mine besteforeldre på Birkestøl.
Birkestøl betyr stølen der det vokser bjørk. Støl i moderne språk blir oftest brukt om en seter. Opprinnelig var det navnet på en plass der buskapen ble samlet og melket. Jeg vil dele noen minner om to søsken på bnr 2 på Birkestøl i Lyngdal. De var ugifte. Sammen drev de en gård ved veis ende som Martin overtok i 1928. Ved midten av 1950-årene var arealet på gården oppgitt til å være på 70 dekar, derav 12 dekar dyrket mark. Gården hadde smie, sauefjøs, potet- eller jårplehus og to-tre bygninger til et lite stykke fra boligen, der de kunne samle høy eller melke kuer.
Malene Birkestøl (1890-1967) var den eldste i en søskenflokk på fire, og Martin var den yngste f. 1898. De hadde to brødre i Amerika. Den ende ble prest der, den andre døde tidlig i Amerika rundt 29 år gammel. I 1963 kjøpte Malena og Martin hus på Rom, og de bodde en periode der i vinterhalvåret. I 1973 skjøtet Martin gården på Birkestøl bnr 2 til Terje Rom.
Jeg ser for meg Martin komme haltende ned bakken fra det øverste bruket til hytta på bnr 1 som mine besteforeldre eide og brukte mye om sommeren. Han likte å snakke med de få naboene som var der. Da mine besteforeldre fikk batteriradio, økte nyhetsverdien ved besøk hos naboen. Selv om Martin og Malene hadde brødre i Amerika, var informasjonsmengden liten på toppen av heia. De fikk nok brev og aviser av og til. På bordet i dagligstua kunne det ligge en stor bunke med gamle aviser. Menighetsbladet, som hadde navnet Kyrkjehelsing, var et viktig nyhetsblad, da det begynte å komme ut. Dette menighetsbladet ga oppdatering om døpte, konfirmanter, vielser og dødsfall. Malene var kjent for å huske navn fra denne informasjonskilden bedre enn folk flest.
Martin utnyttet skogens ressurser godt. Han skov tynne trær, og brukte barken som mat til husdyrene. De smale stammene uten bark brukte han som ved. Noen ganger tørket han de små pinnene rundt en høy etasjeovn i stua.
Inn mot en stor, grå stein hadde Martin en bitte liten slipestein. Den måtte være stein gammel. Mange ljåer var slipt skarpe der, mens Martin trykte ljåen hardt mot steinen og en annen dro sveiven jevnt rundt så svetten tøyt fram. Det var ikke en attraktiv jobb.
Jeg ser for meg Martin med riva etter å ha formet en bør med høy som min fetter, Roald Rom, skal bære inn i løa. Ryggen og beina ble utsatt for tunge byrder. Jeg kan ikke huske at Martin hadde hest. Kanskje andre kan si noe om det.
Jeg ser for meg Malene med rive oppe i en bakke. Høyet skal vendes eller rakes sammen for å bæres inn i løa like ved. Viss vi kom på besøk i arbeidstida, kunne nok Malene bli mer interessert i å snakke med oss enn å bruke riva. Folk på besøk var ikke en daglig opplevelse på den øverste heiegården. En gang fikk vi besøkende en sjokolade som hadde ligget så lenge at den ikke kunne kalles fersk. Langt fra butikker blir tidsbegrepet svært annerledes enn nede i dalen og enda mer i dagens tempo.
En gang var Martin med oss ungdommer for å lyse med sterkt lys på fisk i en bekk, så fisken sto stille, og vi kunne stikke fisken i nakken og drepe den. I ulendt terreng tråkket Martin av sted. Men så dukket nabo Magnus opp ved en bro over bekken fra Jovannet. Med gode grunn likte han ikke denne fiskemetoden. Vi følte oss avslørt, og jeg tror ikke vi fikk fisk i bekken den gangen.
Jeg besøkte Martin i 1970, da jeg utdannet meg til å bli prest. På bordet lå Farsunds Avis, Evangelisten og Det beste. Martin brukte brorens konfirmasjonsbibel fra 1912. Martin var opptatt av Israels gjenstridighet, Guds straff, Israels omvendelse, den store trengsel og de siste tider. Jeg hadde tenkt å si noe mer enn jeg rakk, men Martin tok initiativet. Jeg lyttet og kommenterte. Det ble sunget om at Herren må åpne mitt øye, så jeg ser hvor rik jeg er.
Martin Birkestøl talte i minnestunda til Olav Johan Oskarsen Nenningsland som ble gravlagt 6. juli 1979. Olav hadde lenge bodd på Nenningsland, nabogård til Martin. Martin var nå grå og bøyd. Han talte lavt. Han minnet om den store innbydelsen i Matt 11,28. Jesus sier: ?Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.?
Jeg er takknemlig for at jeg ble kjent med Malene og Martin Birkestøl fra heiegården ved veis ende. Med globale greiner til USA levde de med røttene rotfestet i norsk natur og kultur.
Trygve Omland, 23. september 2014.