Fra venstre: Maria og Magnus Nenningsland
Jeg var rundt seks år da Magnus og Maria Nenningsland satte spor i meg som varer enda. I 1950 giftet Magnus Nenningsland seg med Agnes Maria Reinertsen fra Lundevågen ved Farsund. De ville feire festen med å bli kjørt i drosje fra dalen og like fram til deres felles hjem på Nenningsland. Veien fra Høyland til Birkestøl var smal, svingete, og den liknet mer en berg og dalbane enn en rød løper for nygifte. En plass var veien så stygg at den aktuelle drosjesjåføren krevde håndfast handling på veien. Jeg ble med bestefar, Reinert Rom, og andre aktører for å utbedre veien på et høyt punkt før nedkjøringen til den første broa. Med utstyr uten maskinkrefter laget naboer hull i en stein som stengte for en drosje som skulle lose en brudgom på rundt 52 år og hans utkårne brud til Soria Moria Slottet. Vennene til Magnus fylte vann i steinhullet, hamret og slo, fylte dynamitt i steinhullet, ropte varsko her og løp for livet. Jeg tror ikke det er mange nygifte som har blitt tatt imot med slik bulder og brak som Maria og Magnus ble. De fikk drosje like til den lange steintrappa der Magnus skulle lede sin brud inn i hennes nye hjem. Siden 1950 har jeg passert dette hjemmet mange ganger, stoppet der og snakket, sittet ned i både bestestova og hverdagsstova.
Mine foreldre hadde god kontakt med Magnus når han var på Romferd. Magnus fortalte i 1970 om min far som døde kort tid før jeg besøkte mine venner på Nenningsland. En gang Andreas, min far, skulle klippe håret på Magnus, sa Magnus: Du må først bli med inn å få middag. Nei, det kan jeg ikke, sa Magnus. Jo, kom nå.- ja vel Da pappa var nesten ferdig med å klippe Magnus, sa han: ?Nå må du ha en kopp kaffe med oss. Nei, ikke både middag og kaffe.? ?Jo, sånn må jeg vise service for å beholde kundene,? sa min far. Magnus var godt fornøyd med frisørsalongen som kunne være i kjøkkenet eller på tunet i godvær. Jeg tror ikke pappa gjorde store penger på hårklipp. Rykte sier at et hårete hode kunne koste kr 1,-.
Jeg er på besøk hos Maria og Magnus Nenningsland lille julejulaften 1970. Menneskene her er verdige, varme og vennlige. Her kjenner jeg at er det godt å være. Julens juvel lyser uten glitter og glamour. Der er ingen ytre julestemning. Ingen juletre eller julelys. Bare gamle aviser og blader og julekort på spisebordet. På kommoden ligger gamle, gule konvolutter. Sengetøyet er grått og godt brukt. En svart etasjeovn skaper en varm, vennlig atmosfære. Kaffekjelen er farget kullsvart av fortidens flammer. Ei lommelykt brukes for å se om kafien koker. Parafinlampa kan gi lys i mørket om det er nødvendig. Elektrisk lys finnes ikke. Lapp på lapp på klær vitner om gjenbruk og nøysomhet. Marias strømper har seget ned og likner på et trekkspill. Mangelen på ytre stas åpner døren for meg inn til stallen i Betlehem som har blitt tildekket av moderne støy mange steder. Jeg har med aviser, mat og gaver til jul. Juleevangeliet er den beste gaven. Jeg leser fra Luk 2,1-14. Gleden glitrer i de gode ansiktene. Noen gledestårer siger nedover et godt 70 år gammelt kinn. Jeg hører takketoner. Jeg forstår bedre i dag som jeg selv er blitt 70 år at Gud er blitt menneske av kjøtt og blod, han er født inn i fattige kår, han finnes i en liten stue på en heiegård fri for business. I ærbødighet kjenner jeg at her finner vi Gud. Maria og Magnus setter oss på sporet til ekte, åndelige rikdommer i Guds rike.
I et minneord om Magnus skreiv jeg i Farsunds avis 26. januar 1990 bl. a. dette: Magnus hadde mange sider som vi vil huske med takk og glede. Han var preget av gudsfrykt med nøysomhet. Traust og trofast førte han videre fedrearven. På stokkveggen over senga leste jeg på mørk bakgrunn Gud ser deg. De hadde Rosenius sin Husandaktsbok utgave fra 1920. Den var slitt, noen blader var falt ut. Den er som et speil, sa Magnus. En niese av Magnus, Betty Gebhardt, og hennes mann kom helt fra Amerika til begravelsen 23. januar. Hun var datter av Emanuel Nenningsland, bror til Magnus.
Magnus var født og oppvokst på gården Nenningsland som har vært i familiens eie siden 1600-tallet. Da Magnus var 27 år, reiste han til Amerika, og han kom hjem igjen etter seks år og overtok gården.
Heiefolket hadde forgreininger langt ut i verden. En hjertesak på Nenningsland, Birkestøl, Åsan, og Høyland var Nenningsland kvinneforening som arbeidet for Guds rikes vekst i Finnmark og blant samer. I dødsannonsen for Magnus som døde 17. januar i 1990 i høy alder på 92 år, er det nevnt seks navn, og alle er knyttet til USA. Jeg tenker vi finner flere personer med link til Nenningsland som bor i USA enn de vi kan oppspore i Norge. Sporene etter Maria og Magnus må ikke snø igjen eller viskes ut i tidens sandstormer.
Trygve Omland
29. september 2014