Bildet er tatt fra http://ndla.no/nb/node/96614.
Onkel Alf Rom kjører gjødsel på gården på Rom. Ved steingjerdet står det to gamle morelltrær som nå er hogd ned. Jeg savner disse trærne som bar store, svarte, saftige moreller. Jeg tror ikke vi brukte mye gjødsel på morelltrærne våre. Men trærne var likevel fruktbare og fruktbærende.
Vi vokste opp med mange morelltrær på Rom i 1950-60 årene: Et tuntre ved huset, et par trær ved hovedveien som fristet forbipasserende og et par ved låvebygget som vi ikke kunne se fra våningshuset.
Morellene er som minner fra Edens hage. Høyt hang de, og høyt klatret vi for å mette magen med moreller. Det var moro på høyt nivå. Vi fylte hendene med kjøttfulle bær og puttet dem inn i munnen som ikke hadde plass til alle bærene samtidig. Både hendene og munnen avslørte hvor vi var, og hva vi hadde gjort. Morellene var så mektige at vi av og til måtte oppsøke toseteren, utedoen som hadde felles gjødselbinge med kuer, kalver, hest og gris. Jeg levde mitt i planterike og dyrerike som en rik unge uten store pengesedler og pengesterke foreldre. Men moro var det å fråtse i moreller. Moro var det å slåss med måker og småfugl om å mette seg med moreller.
Hvor er de mørke, mektige morellene i dag? Fra Høylandsveien ser jeg over til dagens høyborg for moreller i den solrike bakken i Akersmyr. Jeg ser seks rekker med plast, og under disse soldukene strutter det av moreller om sommeren. Jeg ønsker dere lykke til med morellproduksjonen og kortreist mat til matbutikkene nede på landbruksjorda og til beboerne i bakkene rundt den flate sletta. Det er moro at morellene overlever i en ny tid som preges av mye asfalt som tar plassen for tykk, svart matjord og fin sand.
Når jeg ser den store sandhaugen som er gravd fram, lurer jeg på noe. Har havet gått helt inn til sletta på Rom og lagt igjen sandstrender som et signal om at alt er i forandring? Gårdsnavnet Agersmyr betyr fjord eller vik, og da ser vi for oss ei myr ved fjorden. Når klimaet får knust alle isblokkene i verden, kan kanskje Romsletta bli til nye sandstrender og nye muligheter for kreative lyngdøler. Som kjent fører alle veier til Rom. Ser vi forandringen som kan komme? Hvor skal flyplassen ligge? Noen flyavganger vil hjelpe på salget av moreller.
Turistbyråene kappes om å mate oss med lokkemat: Reiser til Sydens Roma med sandstrender uten parkeringsutgifter i tre timer og salg av moreller i små, hvite spissposer med ku som varemerke.
Vil du, så våger du. Jeg våget i 1950-årene å selge moreller langs hovedveien i hvite, spisse papirposer. Det var moro med moreller selv om inntektene ikke var lik skyskrapere. Jeg leste på nettet at prisen i en liten butikk i Oslo for fem år siden var kr 7,90 pr hekto for tyrkiske moreller. I min oppvekst spiste vi ikke langreiste, dyre moreller som hadde skadet miljøet under en lang reise.
Men, men, men er alle forandringer like moro og miljøvennlige?
Trygve Omland
14. oktober 2014. Reprise 9. august 2016 med noen endringer.
