Presteboligen i Vardø
Kofferten kom ikke. Jeg var på vei til Vardø for å vikariere som sokneprest vinteren 1992. Kofferten fulgte ikke med meg til Alta der flyet måtte mellomlande. Jeg kom ikke videre før neste dag fordi vinden var for vill og vanskelig å fly i. Det ble en rolig natt på SAS-hotellet i Alta. Der kunne vi spise bloddryppende biff, torsk i toppklasse fra oppdrett, kake, kaffe og is. Prisrammen var kr 150.
Kofferten kom ikke fram til Alta neste dag heller. I Alta måtte jeg kjøpe tre sokker, skjorte, underskjorte og fem truser, så jeg kunne være forberedt på det nye livet uten koffert. I kofferten lå slips, skjorte og en verdifull genser som kostet kr 300. Kanskje hadde jeg tapt alt som jeg skulle gå og stå i, mens jeg var i Vardø. Jeg måtte sperre lønnskontoen, for bankboka lå i kofferten. Den svarte kofferten på avveier var brått blitt en stor bekymring.
Da vi hadde landet på Kirkenes lufthavn, var ikke kofferten med. Prestetjeneste i Vardø uten den svarte kofferten så ikke lys ut. Jeg reiste videre med buss i tre timer uten den trygge kofferten. Vinden var så voldsom at det ikke var forsvarlig å sende oss til Vardø med fly.
Vel framme i prestegården i Vardø slo jeg opp i en bønnebok på en tekst under tittelen I bekymring. Det førte til at jeg kastet kofferten i Guds omsorg. Jeg ba: Herre, lær meg å kaste bekymringer på deg, allmektige Gud. Jeg tenkte: Gud ser kofferten og vet alt, og HAN kan styre hoder og hender på mennesker som jobber med transport av kofferter.
En kvitrende glad kvinne ringte fra Vardø lufthavn kl 17.35 og sa at kofferten min hadde landet. Jeg ble lettet og glad og takket. Vi har bare gjort jobben, sa kvinnen.
Kort tid etter at jeg hadde landet i prestegården, kom en smilende sjåfør i drosje med kofferten min kl 18.58. Sjåføren var kledd i lysebrun skinnjakke. Alt skinte lysere nå.
Denne reisen med koffert til Vardø i 1992 skaper enda tillit til Guds omsorg. Bønn er en trygg måte å være på i Guds omsorg når livet går opp og ned. Tankene mine finner rotfeste i mange ord i Bibelen som vitner om Guds omsorg. Vi kan lese i Salme 55,23; Matt 6,31-32; Fil 4,6; 1 Pet 5,7.
Kast all deres bekymring på ham (Gud), for han har omsorg for dere.
Trygve Omland
Lyngdal 28. oktober 2014
