Utdrag av altertavla i Vardø kirke, innviet i 1958.
Den unge, oppstandne Kristus Jesus ser rett på oss som sitter i kirken.
Kristus er lyset i midten med to lys på hver side. Fem lys minner om Jesu fem sår, i hendene, føtene og siden.
Triangelet over Kristus minner om Gud i tre personer.
Triangel peker oppover til Han der opp.
Han der oppe har tatt bolig i Vardø kirke.
På Alta lufthavn satt jeg og ventet på at et Widerøe fly skulle frakte meg videre til Vardø lufthavn. Jeg var underveis til Vardø for å gjøre tjeneste som sokneprestvikar fra 20. januar 1992 og fram til begynnelsen av mars. Men jeg ble forsinket på grunn av storm og stygt vær. Stormen satte grenser for flyets muligheter.
Jeg var ikke alene om å vente. Et lite sovende barn måtte vente. En gammel kvinne i rullestol måtte vente. Jeg ventet på kofferten min. Den var ikke kommet til Alta enda. Alt var bare å vente. De som bor i Finnmark er forbilder som ventende. De er vant med å vente på at vinden blir vennlig nok, så flyene kan lette og lande. En søring har sørgelig liten trening i å være tålmodig.
På venterommet dukket det opp en hyggelig mann med sort hårmanke. Han skulle informere oss om været og mulighetene for å komme oss videre gjennom lufta. Han fikk spørsmål fra de ventende, og han svarte inntil en viss grense. Han visste ikke alt om været og framtida. Da han ikke kunne svare på ett av spørsmålene, sa han: Dere får spør Han der oppe. Slik informasjon har jeg ikke opplevd på noen annen lufthavn verken før eller siden, verken i Norge eller noen andre land. I Finnmark regner de med at vi må innordne oss ?Han der opp?. Det er farlig å trosse Han som styrer med ville vinder og vennlig vær.
På Alta lufthavn lærte jeg noe om samspillet med stormvær og den store Skaperen av himmel og hav. Jeg lærte at vi skal være ydmyke for Han der oppe og ikke brautende bryte Guds lover og grenser i universet. Jeg lærte at det lønner seg å være tålmodig. Som bonus fikk jeg en gratis, god natt i SAS-hotellet i Alta og flottere mat enn min selvlagede mat i Vardø prestegård. Reisen fra Lyngdal til Vardø tok 37 timer, mens Gro Harlem Brundtland brukte 17 timer på en reise fra Oslo til Japan. Kl 21.30 var jeg framme i den brune, lave presteboligen i Vardø som ligger like ved gravlunden og Vardø kirke, Vardøs landmerke mot det buldrende Barentshavet. Jeg nådde fram. En danske på vei til Vardø snudde i styggværet og snudde nesa sørover.
Snart ringte en mann til vikarpresten for å ordne noe rundt flytting av en enke til Åbo i Finland. Han presenterte seg selv ved å si at han var nabo til Martin Schanke, han som tror på Han der oppe, og som kjører rasende fort.
Han der opp var levende til stede på den forblåste øya Vardø. Han var kjent av mennesker der som visste mer om stormer og storkrig enn oss søringer. Han der oppe var her nede med sitt nådeord til trøst og håp, og ved sine synlige nådemidler i dåpen og nattverden. Han tok bolig iblant oss. Han slo opp sitt telt iblant oss. Han brukte kirker og andre hus. Vi leser:
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet, Joh 1,14a
Lyngdal 28. oktober 2014
Trygve Omland
