Skiløype på to dekar på jordet ved siden av huset vårt.Tidstypisk skilue.

Til venstre står Edvin Hagen med slips, og på stylter tror jeg det er  mamma, Torhild Omland.

Lygngdal kirkes søndagsskole har tur til Kvås folkehøgskole.

 

Hva lekte vi i 1950-årene?

Stort sett lekte vi noe som vi kunne få til uten å kjøpe dyrt utstyr. Vi lekte blant annet dette mer eller mindre ramset opp i tilfeldig rekkefølge:

–         Gjeppe pinne

–         Slå på ringen

–         Bro, bro brille

–         Gå på stylter

–         Slå på hjul

–         Spille klinkekuler 

–         Spille kanonball

–         Lage figurer med hyssing

–         Anti over

–         Slå langball

–         Siste par ut spring ut

–         Stå bom

–         Hoppe bukk

–        Hoppe tau

–         Hoppe strikk

–         Hoppe paradis

–         Tyven, tyven

–         Ta den ring og la den vandre

–         Slå på ringen

–         Kappe land

–         Kaste på stikka

–         Slå ball

–         Leke gjemsel

Skyte med pil og bue

  Klatre i trær

Leke politi og røver

Leke med biler eller dokker

Runse

Litt småplukk om noen leker:

–         Spille fotball. Vi brukte garasjedøra på låvebygget som mål, eller så kom vi sammen i grustaket på Skrumoen. Jeg spilte fire kamper på guttelaget i Lyngdal som keeper. I Flekkefjord tapte vi 6-0, i Kvinesdal klarte vi uavgjort uten reservespillere.

–         Hoppe høyde- og lengde. Vi trengte bare to smale trær, ei rett, lang stang og noen spiker for å arrangere høydehopp.

–         Hoppe på ski. Jeg føler på at jeg hadde et vondt fall i en bakke bak Torleiv Vintlands hus. De store hopperne konkurrerte i en bakke der speiderhytta var før.

–         Renne slalåm. Vi rant mellom skistaver i en kort løype foran huset der Karsten Fidjeland bor nå.

–         Renn på kjelke. Vi hadde korte og lange kjelker. En kvist eller stav kunne brukes som styreredskap. Rattkjelken kom som et stort framskritt.

–        Gå langrenn på ski. Jeg tråkket opp en kort, oval løype på jordet like ved huset. Med varmt stryktjern på stearinlys fikk vi glatte ski både framover og bakover. Når vi gikk på skitur i skolens regi, dro vi opp til Høyland. Der var relativt bratte og lange bakker.

    Gå på skøyter. Vi rant på en liten islagt pytt på jordet ved Høylandsveien. Hovedarenaen var på Lautjønna på Skrumoen der de store løperne konkurrerte om å ha fin stil og høy fart. Sigbjørn Utland hadde god fart og flott fasong på løpene sine.

–         Hoppe i sekk og løpe med egg. Det var greie leker på Presteneset på St Hans eller på søndagsskoletur.

–         Bade. Jeg badet mest i Haijehølen på Rom. Vi hoppet, stupte og gikk på bunnen med en stor stein. Jeg ser for meg en kjempestor, svart, oppblåst gummiring fra hjulet på en bil. Vi kunne flyte på den og krangle om den.

Noen leker var felles for gutter og jenter. Andre leker passet enten for jenter eller for gutter.

Hva lekte du som leser dette? Lekte du andre leker?

 Hvordan leker barn i dag? Leker barn annerledes nå? Er vår måte å leke på gått ut på dato?

Jeg vil anbefale en bok om leker: Lek i Mandal gjennom 100 år av Helga Saanum, utgitt i år 2000. Lyngdal bibliotek fikk den inn for meg.

Trygve Omland

13. november 2014