Fiboveien.

Blir det flere trær og mer grønt å se i Handelsparken på Rom?

Hva betyr ordet park?

Tuntre i Rom gårdsbarnehage.

Får vi se flere trær i Handelsparken som øker trivselen for barn og alle som trives i en fargerik natur?

Utdrag fra artikkelen Alle veger fører til Rom i

Lyngdalsboka 2014

Av Trygve Omland

Veger er som blodårer. De holder liv i utviklingen og knytter sammen små deler til en pulserende helhet. Vi skal se litt på utviklingen av vegsystemet i områdene rundt Rom i Lyngdal.

I 1650-årene var det ordnet postførsel mellom Kristiansand og Stavanger. Vegen var til dels dårlig. Det var vanskelig å komme fram til fots.

Generalvegmester Barttholomæus Rummelhoff i Kristiansand stift 1790-1817 fikk gjennomført bygging av kjøreveg fra Aust-Agder til Lenefjord i sin embetstid. Kort tid etter hans avgang ble vegen videreført ca. 1 mil fram til Lyngdal. (S.7 i Vegminner i Vest-Agder). I Georg Daniel Barth Johnsens tid som vegmester ble Setesdalsdalsvegen ombygd fra kløv- og rideveg til kjøreveg på den strekningen som lå innen Lister og Mandal amt. (S. 8).

Så tidlig som på 1600-tallet hadde de bygd Optebrua (Oftebro) over Litleåna. Derfra gikk rideveg over Leikskaret, nå boligfelt, til Bergsaker. Ridevegen er synlig der den går ut og inn av E39 langs et steingjerde ved Romskogen byggefelt. I tunet i grn. 155 brn. 3 på Rom, som nå eies av Steffen Fidjeland, lå det tidligere en stein som de kalte Liksteinen. Den var om lag 1 × 2 m i firkant og 80 cm høg. Her steig de av og på hesten. Allerede på 1700-tallet bygde de en lokal kjørevegstump herfra over Lyngdalsssletta. I 1805 eide kanselliråd Balle ei kjerre som han kjørte over Lyngdalssletta med.

Det var en rideveg fra Sandnes i Sør-Audnedal til Bergsaker i Lyngdal som også ble brukt til postveg 1793-1832. Denne vegen lå et stykke unna Rom.

Kirkeveger var stier som var den kortest veg over heier til kirka. Like før kirka skiftet de gjerne sko fra tresko til kirkesko. Noen gikk barføtt før de tok på seg kirkesko. (Se mer Gamle veger i Vest-Agder, s. 47-48). Kirkevegen på Rom var langs et steingjerde som lå mellom det som nå er bensinstasjon og Handelssenter.

Nye veger kom i begynnelsen av 1900-tallet: Rom-Å kirke-Grønndokka 2,6 km hovedveg 1911 på 4 m og Rom-Høyland 2,1 km 1909 bygdeveg på 2,6 m. (Se mer i Gamle veger i Vest-Agder, s. 79-84).

Hagekleiva er et gammelt stedsnavn i Lyngdal. Fra gammelt av putret T-Forder og Chevroleter opp kleiva på hovedveien østover fra Lyngdal. I juni 1933 kom kong Håkon i en åpen bil med nedslått kalesje forbi noen ungdommer i Hagekleiva som skulle åpne ei grind for kongen, forteller Thorvald Hagen. En høy mann i baksete på en bil reiste seg og ropte: «Her er Kongen». Bilen trillet forbi i jevn fart. De unge fikk ingen «skillinger», men de fikk se Kongen. De viftet med flaggene og ropte hurra.

Veganlegget Oftedal-Rom på 3,210 km ble bygd 1974-1981 med en bredde på 8,50 m i fullgod standard. Kostnaden var kr 17,3 mill. kr. Anlegget stanset opp et par år på grunn av problemer med grunnspørsmål. Vegen fikk en svært god trase. Rom vegkryss ble bygd som kanalisert vegkryss. 800 m lokale veger ble bygd. Slaget bru ble bygd i 1975 betongkulvert. Rom bru ble bygd i 1976 betongkulvert. Gang- og sykkelveg ble bygd på Rom i 1970-årene. Aa betongkulvert skaffet undergang fra skolen til andre side av E39 i 1976. Kostnad var 4 – 500.000. En del avkjørselssaneringer på Romssletta skjedde samtidig. (Se mer i Vegvesenets historie s. 211).

Les videre i Lyngdalsboka 2014 s. 44-45.