Jeg laget juletrefot og adventstake på sløyden. Juletrefoten har jeg nettopp brukt på ny til et lite tre på låpte. Barnebarn pynter treet og plukker deretter godterier fra kurver laget av barna da de var små.
På Rom i Lyngdal bor en mann med mange gode juleminner. Blant annet om den gangen familien brukte skråtobakk som premie til den som fikk mandel i grøten.
Publisert: 17.des. 2014 10:52 i Lister24 Oppdatert: 17.des. 2014 11:20
AV: Redaksjonen
– Det er stort å kunne samle familien med barn og barnebarn rundt seg, og trekke fram både gamle ting og fortellinger for å formidle det videre til kommende generasjoner, sier Trygve Omland med et stort smil.
Han og familien samles noen ganger rundt juletider nede på gården for å spise grøt med mandel i.
– Jeg synes vi kommer litt nærmere det opprinnelige der du vet, stall og krybbe, sier han og viser vei under låvebrua og inn i fjøset med båser, en grisebinge, og et spiltau med plass til hesten, sier han, og legger til:
– Her kan vi sitte, rett ved krybba.
Han kommer på en liten historie om bestefaren.
– Han brukte Asbjørnsens skråtobakk, og den kunne være premie til den som fikk mandelen i grøten. Siden ingen av oss andre kunne ha skråtobakken, ble det til at vi gjorde oss stor flid med at bestefar skulle få mandelen. Og skråtobakken ble gjemt på et sted som ikke var så vanskelig å finne. Jeg mener å huske at den ble lagt oppå et skap i bestefars stue, sier han og ler litt.
Grisejuletre
Det er ikke mye som er forandret i det gamle fjøset. Krybba har merker etter at hesten har gnagd litt på kantene, båsene har slitasjemerker der kuene har lent seg inntil.
– Min far satte noen ganger opp et lite juletre oppå kanten av bingen til grisen, forteller han.
– Da blei det jul i fjøset også. Og ute, mellom huset og veien, ser jeg for meg kornband til fuglene.
Torsk og gran
Et småbruk på våre kanter ga ikke nok i seg sjøl til å fø en familie, så foreldrene jobba ved siden av driften.
– Men det var verdifull matauk. Poteter, frukt og bær. Vi hadde salta fisk og kjøtt i jordkjelleren, og julekvelden skulle det være fersk torsk på bordet. Juletreet var alltid gran hos oss. Pappa var nøye med å merke et tre mens det ennå var farbart i skogen, så det ble lett å finne igjen. Om det skulle slumpe til at det mangla en grein eller at treet var litt glissent på den ene sida, var han framme med boret og lagde et hull i stammen som han plugget en kvist inn i.
Trygve Omland ler litt ved minnet, og forteller om flaggremser og annen juletrepynt.
Jeg kan huske vi fikk noen fine juletrelys fra Amerika, sier han.
– De hadde flotte farger, og det så ut som om det steg opp bobler i dem.
Alltid alkoholfritt
Det ble vasket og pyntet som seg hør og bør i et hvert norsk hjem, og det ble bakt smultringer, fattigmann, sandkaker, potetkaker og lefse.
– Vi kunne ha alkoholfritt tomtebrygg, forteller han.
– Vi har alltid vært avholds i vår familie, for vi synes det er det beste for alle, spesielt barna.
Julekort fra Amerika
I Trygve Omlands barndom var julekort populære. Mange julekort.
– Og på nesten alle sto det bare «God jul og godt nytt år og en underskrift fra avsenderen. Ja, hvis det ikke var julekort fra Amerika, da. Men vi hadde en fin tradisjon med å skrive julebrev og kanskje legge ved en liten gave til sjøfolk som var ute i jula. Jeg kan se for meg en sjømann som sitter og pakker opp et par med sokker eller votter. At han kanskje lukta på dem og kjente en duft av Norge og hjemmet. Det var sikkert til glede for mange som ikke kunne være sammen med sine på julekvelden.
Julekvelden kom, og det blei tid for å dra i julegudstjeneste. Hjemme ventet middagen og julegavene under treet.
– Jeg kunne nok ønske meg store ting som sykkel, grammofonspiller eller klokke, og i alle fall heller harde enn myke pakker. Men det blei mye klær.
Ingen julenisse
De hadde ingen julenisse som kom og banka på døra, men han har et minne om en julebukk som skremte litt.
– Jeg var under seks år og skulle være julenisse selv. Da jeg gikk ned trappa fra annen etasje der vi bodde, så jeg til høyre i et vindu at det var en julenisse. Jeg ble redd, selv om det bare var speilbilde av meg selv.
– Jeg ser for meg da jeg ble større at vi dro en tynn damestrømpe over hodet, så ansiktet blei stygt.
I romjula var det familieselskaper og juletrefester med mange juleleker og mye sang, sånn som mange av oss kjenner det også i dag. Noe har forandra seg, men mange av de gamle, gode tradisjonene lever i beste velgående.
– Jeg synes det er trivelig å ta vare på det gamle, sier Trygve Omland og viser ting han lagde på sløyden da han var gutt.
En adventsstake i rødt og grønt med påskriften Den ærens konge kommer hit, og en juletrefot utformet som et kors med to runde plater oppå.
– Symbolikken er god. Korset, og ringene som symboliserer evigheten.
Kari Mørck har skrevet denne teksten som har stått i Lister24 on line 17.12.2014
Bildet er tatt av Kari Mørk og brukt i Lister24 den 17.12.2014
Gode minner lever lengst når de blir snakket om og skrevet om…
Trygve Omland
Lyngdal 18.12.2016