Lyngdal Meieri 1983-1998


TINE Meieri Sør Lyngdal. Byggeår 1952. Utvidelse 1970, 1977, 1987

Ny giv i landbruket er ikke en ny oppfinnelse. Det viser et lite dykk ned i historien.

Leverandør- og salgsdistrikt for anlegget i Lyngdal strakk seg fra Mandalsdistriktet til grensen mot Rogaland fylke, det var godt og vel halve Vest-Agder i utstrekning. I dette område var sju meierier i drift i begynnelsen av 1970-årene før rasjonaliseringen av meierier kom for alvor. Etter mye strid, særlig på Lista, ble en sammenslutning vedtatt i vestre del av fylket vedtatt 1. januar 1970. Lyngdal pekte seg da ut som et sentralt sted i distriktet som strekte seg fra Lista fyr til Eiken.

I 1990 var antallet leveranddører til meieridistriktet 497, i 1997 var det sunget til 437. Antallet produsenter i Lyngdal var 61 i 1997, mens antallet på Lista var 72. Melkeleveransene fra egne leverandører i distriktet sank med 482 000 liter melk fra 1991 til 1997. Vi ser altså at utviklingen er negativ.

Lyngdal Meieri er det eneste i Meieri Sør i denne perioden som leverer suppleringsmelk. Fløten ble hovedsakelig levert til Rogaland til kjerning. Anlegget i Lyngdal leverte Kefir, Cultura, kulturmelk og skummet kulturmelk.

Det ble investert for kr 24,4 millioner i perioden 1992-1997.  Det totale salgsdistriktet i den tiden er om lag 53 000 personer, og det omfatter også Mandalsområdet.

Man arbeidet mye med å rasjonalisere transporten inn til og ut fra Lyngdal meieri, og ruteopplegget. Bilmateriellet ble da bedre utnyttet. I løpet av 1996 ble det etablert felles distribusjon mellom slakteri (Gilde), eggsentral (Prior) og Meieriet Sør (Tine). Inntransport av melk fra økologiske drevne gårder var en ekstra utfordring fordi produsentene ligger spredt med store avstander mellom dem.

Meieri Sør har lagt mye arbeid i kvalitetsstyring og intern kontroll. Målet er at varer og tjenester som ikke holder riktige mål, skal ikke ut på markedet. Meieribrukene skal ha en miljøvennlig produksjon og et sikkert arbeidsmiljø. Lyngdal Meieri har tatt i bruk ny teknologi i forbindelse med rensing. Gårdstankene har vært et alvorlig miljøproblem. Styret for Meieriet gikk inn for et forslag fra en rapport i 1994 som skulle sikre en mer miljøvennlig bruk av tankene.

Ny giv i landbruket i dag har blitt synlig i media og på mange andre arenaer. Jeg har inntrykk av at de som arbeider i landbruket stadig har vært opptatt av å rasjonalisere, aktualisere og samarbeide for å få bærekraftige produkter ut på markedet. Et eksempel på dette er prosesser som var i gang i perioden fra 1983-1998. Lykke til,  NY GIV I LANDBRUKET.

Trygve Omland, Lyngdal 14.01.2015.

Kilder: Samuelsen, Finn, Meierisamvirke i Sør 1983-1998, Kristiansand 1999, s. 52-59.

Samuelsen, Finn, Mjølk og organisasjon i Sør, Kristiansand 1994, s. 127.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg