Lyngdal Meieri glimt fra 1898-1940

 

 

Bilde fra heftet Lyngdals Meieri et streiftog gjennom 50 år fra 1898 til 1948.

Et forberedende møte for å starte opp Lyngdal Meieri ble holdt den 13. mai 1897. Tretti interesserte gårdbrukere møtte opp, og alle tegnet seg som deltagere i å danne et dampmeieri i Lyngdal. Den 29. desember valgte de tomt for nytt meieri. Berge fikk 53 stemmer, og Bergsaker fikk 19 stemmer. J. E. Vinnem ble valgt som formann i styret for meieriet. Tomten på Berge ved Tingbakken ble bygslet for kr 4,00 pr år. Ragna Fuglestvedt ble ansatt som meiersk 10. august 1898, og hennes lønn var kr 30,00 pr måned. De bøndene som bodde nærmest meieriet skulle selv levere melke til meieriet. Eierslandsruten og Møskedalsruten ble satt bort for kr 1,50 pr tur for hver rute.

For den første driftsmåneden ble det betalt 6 øre pr. liter melk. Leverandørene fikk skummamelk tilbake fordi meieriet kun hadde smørproduksjon. Alle leverandørene ble pålagt å levere melk til meieriet fordi noen unnlot å gjøre det.

Strid og misnøye oppsto rundt problemet med å få inn melk fra alle leverandørene, og det var uenighet om pris på melk etter fettprosent. I 1908 ble det vedtatt at de leverandørene som kunne øke sin leveranse skulle få en premie på kr 30,00. Det var adskillig uenighet og misnøye rundt overgang fra smør- til osteproduksjon. Noen aksjonærer ville oppløse selskapet. Men det var ikke flertall for verken det ene eller det andre.

I 1916 ble meieriets ysteridrift forpaktet bort til Per Foss. Forpakteren klaget allerede etter to år over leverandører som ikke sendte sin melk til meieriet. Styret fikk da myndighet til å kjøpe aksjer fra de misfornøyde leverandørene som gjerne bodde lengst unna.

Per Foss ba seg løst fra avtalen om å forpakte ysteriet på grunn av økonomisk tap og sviktende helse. Generalforsamlingen løste Foss fra avtalen, og meieriet kjøpte ysteriinventaret. Driften gikk nå i overskudd, og pengene ble delt mellom aksjonærene og et driftsfond.  Det foregikk nå livlig omsetning av aksjer.

Meieriet gikk nå bedre en tid inntil det ble vanskelig å få solgt osten. Diskusjonen dreide seg da om meieriet skulle satse på en annen ostesort f. eks. gauda, eller om de skulle gå tilbake til smørproduksjon. Det ville bli dyrt med nye maskiner og nytt inventar, og det ble ikke noe av det. Ostemarkedet ble bedre.

I 1928 kom det et forbud mot å fortsette med å omsette produksjon av blandet geitost. Etter forhandlinger og hjelp fra konsulenter ble det bestemt at det skulle kjøpes inn 20 melkegeiter fra Sirdalen som skulle fordeles mellom noen leverandører.

Meieriet hadde nå en vanskelig økonomisk periode. Nødvendige maskiner var kjøpt inn, og meieriet tapte i noen handelsforbindelser. Gjelden økte med kr 10 000,00.  I 1930 ble det bestemt at meieriet skulle slutte seg til Eksportsentralen.

I 1933 ble meiersk Åsta Tryland syk, og hun måtte slutte etter 34 års tjeneste. Hun hadde utført sitt arbeid med troskap og pliktfølelse. I 1934 døde hun. Selma Abusland ble ansatt i fast stilling. Hun ble en fargerik personlighet i Lyngdal. Jeg husker henne som en humørfylt ungdomsleder i 1950-årene.  Vi ble og blir i godt humør bare ved å si navnet Selma, og vi begynner å mimre. Jeg bare måtte stanse litt ved Selma, selv om denne artikkelen skal slutte ved krigsutbruddet i 1940.

I 1935 gikk styret nølende med på å ta imot smør, fløte og melk fra hele Lyngdalens herreder, Austad medregnet. Melkeprisene var på vei oppover, og i 1936 ble meieriet utvidet for å ta imot økende varemengder. Det ble installert ny kjerne, fløtekar, frysemaskin med mer. Veggene i første etasje ble ombyttet med mursteinsbygg.

Da meieridriften ikke gikk så godt, ble det bestemt i 1938 at Vest-Agder Melkesentral skulle overta driften inntil videre. Driften kom inn i mer faste former og tilslutningen økte. I 1939 var melkemengden oppe i 668 000 kg. Så kom krigen og den tyske okkupasjonen i 1940.

Lyngdal meieri hadde da gjennomlevd over førti år preget av opp- og nedturer, uenighet og misnøye, modernisering og utvidelser. Melka har hele tiden vært bindeleddet til nytte for både leverandører, produsenter og forbrukere. I år har Lyngdal Landbruksmuseum fokus på melk som tema. Da er det naturlig å reflektere litt over meieriets historie og se om vi kan lære noe av den.

Bilde av Lyngdals meieri.

Kilde:
Rødland, M. og Olaus Kvaavik, Lyngdals Meieri Et streiftog gjennom 50 år 1998-1948, Edgar Høgfeldt AS ? Kristiansand.

 

Trygve Omland                                           

Lyngdal 17. 01.2015

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg