Min far, Andreas Omland kjørte tankbil med melk, en Bedford.
17. mai 1953. Toget går få by Lyngdal Meieri og Helge Selands forretning.
Lyngdal Meieri fotografert av fra boka Lyngdal Sparebank 1864-1964.
Freden i 1945 ga ny frihet og gode framtidsutsikter for folk. Lyngdal Meieri kan igjen vokse. I 1918 hadde meieriet det laveste mottaket av melk. Første verdenskrig var da over. Nå var enda en storkrig slutt.
Det ble vedtatt på årsmøtet i 1947 å kjøpe ny tomt fra Torleiv Selands eiendom på andre siden av veien mot Lygna. Våren 1950 kom byggingen i gang. Bygget kostet kr 905 000 med maskiner og utstyr. Lån ble ordnet med Lyngdal Sparebank. Den 2. juni i 1952 kunne man ta i bruk det nye anlegget. Dette året hadde meieriet 809 andelseiere, storparten av dem var medeiere i bedriften.
Torvald Farbrot skreiv i boka Norges Bebyggelse fra 1957: ?Men nå har bygda fått nytt meieri, som er et av de mest moderne på Sørlandet. Rutebildnettet er også utbygd, så nå kan nesten hver gård i bygda sende melk til meieriet?.
Melkemengden var da kommet opp i 3,1 million kg. (I 1982 kom den opp i den 4,8 million kg.) Meieriet produserte nå ostesortene gauda og edamer, og smør.
Det gamle meieriet sto på leiet tomt. Meieriet kjøpte tomta for kr 3500. Det gamle ostelageret fra det gamle meieriet ble brukt som frysebokser til utleie.
På frihetsdagen 17. mai i 1952 ble en ny melkbar åpnet, og den ga overskudd fra starten av.
I 1953 ble det inngått kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie i de nye lokalene til et tørrmelkanlegg, og leie i det gamle anlegget til lager. Tørrmelkanlegget ble drevet av Melkesentralen fram til 1976, og da overtok meieriet driften. Anlegget ble en periode holdt i drift når det var spesielt store melkemengder og ved lange høytider og ekstra helgedager.
Jeg husker at min far, Andreas Omland, kjørte melk til anlegget i en periode. Det var stas for guttungen å sitte høyt oppe i førerhuset på tankbilen når pappa skulle hente melk. Pappa kjørte også melk i tankbil fra området Helleland til området Porsgrunn/Skien. Mamma var nok urolig iblant når pappa kjørte melkebil med tilhenger i mørket på glatte veier.
Midt i 1960-årene gikk meieriet over til å bruke plastemballasje ved butikksalg av helmelk, og etter 4-5 år ble dette anlegget erstattet et kartonganlegg for alle typer melk og fløte.
I begynnelsen av 1970-årene var det helt slutt med bilruter som tok melkespann og melkeruter med hest. Tankbiler tok etter hvert over all transport av melk.
I 1970 begynte en ny epoke ved sammenslutningen av meieriene i Lyngdal, Farsund og Lista. I Farsund og på Lista førte det til strid og rettssaker. Abraham Tjøtta ble ny meieriingeniør etter Lars Fosse. Sentraliseringen førte til at det måtte bygges en ny fløy på meieriet i 1977. I dette året leverte en av leverandørene 200 000 kg melk til meieriet, og det var like mye som meieriet tok i mot totalt det første driftsåret i 1899. Antallet leverandører var nå 220.
Sigurd Eikeland skreiv i 1981 i boka LYNGDAL Fra istid til nåtid at Lyngdal meieri ikke har produksjon lenger. Hele melka går til konsum i eget distrikt og til supplering østover til andre fylker.
Gårdssmøret gikk nå til Halse Meieri i Mandal. Lyngdal Meieri lagrer melkeprodukter til forretninger og institusjoner i eget distrikt.
Perioden etter andre verdenskrig ble for Lyngdal Meieri preget av vekst, nybygg, utvidelser, omstillinger og sentralisering. I 1957 skreiv Torvald Farbrot at ?Det er hovedsakelig melkeproduksjon jordbruket i herredet bygger på.? Melka er og blir kilden til liv og vekst i landbruket.
Kilder:
Eikeland, Sigurd, LYNGDAL Fra istid til nåtid, Rosfjord 1981.
Farbrot, Torvald, NORGES BEBYGGELSE, A/S Norsk faglittertur G. Reinert, 1957.
Sale, Odd og Fahlstrøm, Kristian, Lyngdal Sparebank 1864-1964, Lyngdal 1964.
Tygve Omland
24.01.2015
