Jeg kom over en fortelling fra andre verdenskrig om en gutt som ba om noe melk. Fortellingen gir et lite glimt av fredstanker i en krigsherjet verden. Sitat:
Det var kommet en kolonne med tyske hester, og så en kveldsstund kom der en tysk ungdom, fjorten-femten år kanskje, inn på tunet med et lite melkespann. Han var ikke soldat, men kanskje en de hadde til hjelp med hestene.Den ene sønnen vår var kommet hjem fra skogen. Arne hadde vært på skogen og melket kuene. Han kom hjem med melken og noe annet han hadde funnet der på heia, noe blankt og fint. En rar tingest viste han meg. Jeg så straks at det var farlige greier han kom inn på kjøkkenet med, tok det fra ham, fikk det ut av huset og fikk lagt det fra meg. Det var en ueksplodert granat. Melkespannet ble stående utenfor litt, og just da kom den tyske gutten. Han spurte høflig om å få kjøpt litt melk, men jeg var lite opplagt og svarte avvisende at vi ikke solgte melk. Han var jo tysker, en av våre fiender. Han kikket bort på melkespannet som var halvfullt. Så snudde han seg langsomt og sa halvhøyt, liksom til seg selv: Nei, bare nei – overalt. Så ruslet han av sted. Jeg syntes synd på ham. Jeg tenkte ? om det hadde vært min gutt ? i fremmed land, og så blitt avvist på den måten.
Jeg ropte på Arne. Aldri ville jeg få se denne gutten igjen mer, så skulle jeg nekte han litt melk som han hadde så lyst på. Gutten var gått, men jeg gjorde i stand noe melk i et noe mindre spann, og ba Arne skynde seg etter ham. Underlig nok, han var rukket over Futebrua før han tok han igjen og fikk gitt ham det han ønsket så mye. Bare litt melk, men det hjertelige smilet og takknemligheten, det var mer enn betaling nok. Jeg er glad over det jeg gjorde, selv om han hørte til tyskerne, landets fiende. Gutten var langt borte fra sine egne, i fremmed land.
Da jeg leste denne fortellingen, gikk tankene til Jesu ord om å elske våre fiender. Guds kjærlighet og Guds rike åpenbares da som et annerledes rike fylt med en annerledes, guddommelig kjærlighet. Jesus sier:
Men jeg sier dere: “Elsk deres fiender” Matt 5,44.
Fortellingen er gjengitt av Trygve Omland den 3. februar 2015 etter “Fra minnenes bok Lyngdal i svunnen tid” ved Jenny Lindland og Aud Gjerstad (red.) Commentum Forlagf AS 2008, s. 109.
Har du som nå har lest fortellingen om gutten med melkespannet, noe å fortelle fra krigen ut fra temaet melk?
