Sommerflor

 


Sommerfloren på Birkestøl lå til høyre for løa i bakgrunnen. Mormor, Olene Rom, kjører hesten, hennes barnebarn bak, og mamma Thorhild, og Martin Birkestøl mot høyre.

Sommerflor er ikke det samme som et fjøs. Begrepet fjøs kommer fra det norrøne ordet fjos. Det skal gi natte- og vinterly for husdyr, vanligvis kuer, sauer og geit. Flor var et enkelt bygg et stykke fra fjøset og våningshuset.

Min morfar, Reinert Rom, hadde en flor i Statsskogen ved toppen av Hagekleiva. Thorvald Hagen forteller om denne sommerfloren i Barndomsminner. (s.25).?Det var mor som fikk hovedansvaret for å gå til Reinerts sommerflor å gi dyrene mat og drikke, samt melke, og bære den heim,? skriver Thorvald. Han var mange ganger med sin mor. Det var slitsomt om sommeren å gå den lange, bratte veien fra Hagen til sommerfloren morgen og kveld. Selv om det ikke var mange kyr å melke, fulgte det med mye ekstra arbeid. Gjødsla måtte bæres ut fra floren morgen og kveld. Vann måtte bæres inn fra bekken som ikke rant rett forbi floren. Høyballer måtte rives opp og fordeles til dyrene.

Jeg ser for meg denne sommerfloren, en liten, grå, umalt bygning i skogen med litt gress her og der og mange trær. Jeg tenker: Blir stedet der den simple sommerfloren sto, om noen år et boligfelt med hvite, vakre hus? Når beboerne nyter melk i Statsskogen i framtida, kan det være sunt å sende noen tanker tilbake til de som satt på en lav krakk i sommerfloren og melket kyrne med sterke, veltrente hender. Kanskje melka smaker enda bedre viss vi drikker den med et sideblikk til prosessen fra kyrne gir fra seg sitt produkt til melka renner ned i magen vår. Ville vi da kjenne trang til å takke både kua og Vår Herre for melka som kan bli til mangfoldig og velsmakende mat og drikke? Hvordan hadde vi levd viss Skaperen ikke hadde skapt kyr? Er det skadelig om barn lærer at melka i glasset ikke kommer fra et stort, tilfeldig smell?

Mine besteforeldre, Reinert og Olene Rom, tok meg med til sommerfloren på Birkestøl i Lyngdal. De kjøpte et bruk på Birkestøl i 1921 av Tobias Bertinius Tønnessen Høyland. Han dro med familien til Amerika.  Ved folketellingen i 1875 ble Birkestøl drevet som et underbruk til Høyland. Mine besteforeldre brukte det som underbruk til gården på Rom. Jeg var mye på Birkestøl om sommeren. Sommerfloren ser jeg for meg som nærmeste nabo til en vannrik bekk med to fossefall like ved. Det var en bro over bekken fra floren og inn til skogen. Mine besteforeldre hadde kyrne med seg til Birkestøl når de skulle slå gress, tørke det og få høyet inn i løa. Da var avstanden kort fra melka i spente jur på kyrne til bestemors matbord. Jeg vet ikke om det lå bonderomantikk i lufta når melka suste ned i pøsen og bekken bruste og fossen skummet ned som et brudeslør.

Nå ligger det bare igjen råtne rester etter sommerfloren på Birkestøl, men minnene er friske som lysende, hvite bjørkestammer.  Vi sa Berkjestøl som betyr stølen der det vokser bjørk. Like ved hytta sto det noen stramme bjørkestammer. De lyste opp som nysilt melk. Birkestøl har vel tidligere vært en melkeplass i utmarka under en større nabogård, trolig Nenningsland. I hele Å sogn finnes bare to gårdsnavn som inneholder ordet støl, Birkestøl og Støle. I Austad og Kvås finnes dette navnet flere steder. Melkeplasser ble til sommerflorer, og i moderne språkbruk kaller vi gjerne støl for seter. Men melk er melk når den kommer fra kyrne, selv om den ekte Lyngdalskua ikke finnes lenger.

Trygve Omland

Rom 5.02.2015

 

Kilder:

Hagen, Thorvald, Barndomsminner, 2004.

Lian, Oddleif, Lyngdal III Østre del GARD OG FOLK, 1986.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%B8s

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg