Lyngdal Meieri lager tørrmelk

 

Lyngdal ny meieri bygd ferdig i 1952.

Andelsbrev i Lyngdal Meieri fra 1952 for kr 35.

 I min oppvekst var tørrmelk noe nytt på markedet i Lyngdal. Min far, Andreas Omland, mener jeg kjørte melk til et tørrmelkanlegg en periode. Derfor er jeg litt interessert å vite noe om produksjonen av tørrmelk i Lyngdal, selv om det er et tørt tema.

Tørrmelk er melk i melform, eller sagt på en annen måte – tørrstoff fra melk. Det er laget av frisk flytende melk uten noen tilsetningsstoffer. Melkepulver kan lages både av helmelk og skumma melk. Tørrmelk er likeverdig med frisk melk når det gjelder næringsverdi, og det kan oppbevares i lang tid.

Etter krigen i 1940-1945 økte tilførselen av melk, smør og fløte til Lyngdal Meieri. Det ble derfor behov for et nytt bygg som sto ferdig i mai 1952. Nybygget ga nye muligheter til å lage tørrmelk.

Lyngdal Meieri inngikk i 1953 en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. Produksjonsanlegget fikk plass i nybygget. I det gamle meieribygget var det lagerplass til tørrmelka. I 1954 ble det satt i gang prøvedrift, og året etterpå ble det ordinær drift. Frem til 1960 hadde tørrmelksprodukter langt større betydning enn i dag på grunn av at kjølemulighetene var begrenset. Kjøleskap ble vanlig i norske husholdninger først etter 1960-tallet. Fra 1973 ble anlegget drevet av Lyngdal meieri på leiebasis, og i 1976 overtok meieriet det selv. Overskuddet på skumma melk i distriktet minket etter hvert, og det førte til at det ble tørket mindre melk. Fra 1981 var det helt slutt på produksjon av tørrmelk i Lyngdal.

Hvordan blir tørrmelk produsert?

Tørrmelka er langt på vei produsert på samme måte som kondensert melk. Først fjernes noe av vannet ved kondensering. Så blir den kondenserte melka spraytørket, og alt vann fjernes til man sitter igjen med melkepulver. Den kondenserte melka pumpes til toppen av et høyt Egron-tårn, og så blir den sprayet ned. De små melkedråpene passerer gjennom varmluft som tørker ut det resterende vannet, og melka lander som pulver.

Hva kan tørrmelk brukes til?

Tørrmelk passer utmerket i bakst og varmretter, og egner seg godt som reservelager og som turproviant. Pulveret er lett i vekt og kan brukes overalt hvor man har behov for melk i ulike matretter, f. eks. til pannekaker og kjøttdeig, eller til varme drikker.

Bildene viser Lyngdal Meieri som nybygg i 1952 og et andelsbrev fra min far, Andreas Omland, i Lyngdal Meieri fra 4. februar 1953. Det er samme året som Lyngdal Meieri inngikk en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. En andel kostet kr 35. Hans Rom var da formann i styret.

Skrevet av Trygve omland 13.02.2015.

Kilde:

Eikeland Sigurd, Lyngdal fra istid til nåtid, Rosfjord 1981.

Heintz Anatol og Vogt Hans, Fokus Illustrert familieleksikon Bind 5, Oslo 1960.

Samuelsen Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994

Se mer om tørrmelk på denne adressen som er en av kildene til denne artikkelen:

http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/meieribibliotek/meierileksikon/melk/langtidsholdbar-melk/faktaark/torrmelk/

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg