Lyngdal Landbruksmuseum og Dyrskue

Kjerning av melk

Lyngdal landbruksmuseum har en side på Facebook der jeg har lagt uten noen artikler om forskjellige sider ved temaet melk.

 

 

 

Kjerne med stokk og kjerne med sveiv

 

Jeg fant, jeg fant den på låven.

 

Hjemmelaget smør. Se www.nrk.no/mat.

 

Lyngdals Landbruksmuseum hadde melk som tema i 2015. Melk handler ikke bare om melk. Smør var et av de viktigste melkeproduktene. Den 13. mai i 1897 ble 30 bønder i distriktet vårt enige om å sette i gang et dampmeieri for smørproduksjon. Allerede i 1898 ble Lyngdal Dampmeieri bygd.

 Mange bønder på heigårder leverte ikke melk, men smør. Avstanden og veien til meieriet gjorde det uaktuelt å levere melk. Da ble det nødvendig å kjerne smør.

 Under første verdenskrig i 1916 ble meieriet innredet for osteproduksjon fordi det ga bedre pris for melka enn smørproduksjon. I 1935 begynt meieriet å ta imot fløte og smør fra produsenter i Lyngdalen.

 Vi kan lære om kjerning av smør hjemme på den årlige Kulturuka på Undeland Misjonsgård. Mange setter pris på at noen tar vare på gamle arbeidsmåter på gårdene.   

 Kjerning av smør foregikk mest om sommeren fordi kyrne da spiste mye næringsrik mat, og melka ble rik på fett.

 

Kjerning av smør var en av de viktigste oppgavene for en husmor på gården. Det var et utfordrende og tungt arbeid i gamle dager. De fleste måtte samle fløte fra flere dager for å få nok til en kjerning. Jo lenger tid det tok å samle nok fløte, jo mindre frisk ble smaken. Det var best om fløten kunne stå kjølig så den holdt seg søt til alt kunne syrnes på en gang. Fløten ble syrnet dagen før en skulle kjerne. Det ble rørt inn litt sur fløte eller melk. Sur fløte ble gjerne kalt rømme. Det var lettere å få smør når fløten var sur. Smaken ble da friskere, og holdbarheten ble bedre. Når de eltet smøret, rant kjernemelk ut. Kjernemelka kunne de så drikke kald, eller de brukte den i brøddeigen.

 Jeg fant ei lita kjerne eller kinne på låven som ser ut som ei firkanta kasse. Den eldste form for kjerne er stavkjerne eller stampekjerne. Se bildet med stokken. Når en kjernet, eller kjinna som jeg tror vi sa, ble en lang stokk ført opp og ned i rømmen. Seinere kom sveivekjerna. Se bildet med sveiven.

 Var rømmen rik på fett og passe varm, kunne smøret komme i løpet av 20-30 min. De som var godt kjent med kjerning, kunne tydelig høre når smøret var ferdig. Var det tappehull i kjerna, kunne kjernemelka lett tappes ut. Smøret ble tatt opp i et trau og vasket i kaldt vann. Smørsalt eller grovt, knust salt ble blandet inn i smøret. Det var en fordel om smøret kunne stå en tid i en kald kjeller så det ble godt avkjølt og stivnet.

 Gult setersmør var best i smak og finest å se på. Enkelte husmødre laget fin farge i smøret ved å rive gulrøtter i vann og slå vannet over smøret. Det ferdige smøret ble trykt godt ned i en hvitskurt trebutt. Noen gjorde korstegn på trebutten, også kalt smørdall. Den kunne være fint dekorert med håndtak og lokk.

 Smør kan bevares i opp til ett år, viss en har behandlet det på rett måte.

 Saltmengden i smøret skal ikke være like stor i alle slags smør som meierismør, gårdssmør for salg, smør til hjemmebruk og fjellsmør.

 På et moderne meieri i dag skjer det samme med melka som i gamle dager. Forskjellen er at vi nå har et kjempestort utvalg av meieriprodukter. Alle er laget av én og samme råvare: melk!

 Vil du lage smør selv, så visp rømme i en mikser og la den vispe ca. 20 minutter til rømmen har skilt seg. Følg ellers oppskriften på Internet. http://www.nrk.no/mat/hjemmelaget-smor-1.7894078

 Vil du studere kjerning av smør grundigere, kan du se på kildene jeg har brukt.

 Kilder:

 Ambjørnrud, Olga med flere, NORSK MAT, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1965

 Gleditsch, Liv med mange flere, Husmorboken, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1945

 Samuelsen, Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994.

 Flere nettsider ut fra begrepet Kjerning av smør.

 

Bilde 1 er fotografert fra boka NORSK MAT. Bilde 2 viser kjinna jeg fant på låven. Bilde 3 viser hjemmelaget smør. Se www.nrk.no/mat.

Trygve Omland

Lyngdal

17.02.2015/02.09.2016

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg