I Vardø kirke hadde vi lysfest om kvelden 2. februar 1992 etter den første, store soloppgangen i mørketida.
Solkake og levende lys plassert i midtgangen i kirka skapte lys, god stemning.
Vardø menighet er samlet til solfest med gudstjeneste og sosialt samvær.
Jeg tok disse bildene da jeg vikarierte som sokneprest i Vardø menighet.
Sola danser i glede over Jesu oppstandelse. Svigerfar fortalte at de hadde en tradisjon i Mandal første påskedags morgen. De gikk til et sted i nærheten av Fagervoll der han vokste opp for å se soloppgangen første påskedag. De så for seg at sola danset.
Jeg har et varig minne fra den første soloppgangen etter mørketida i Vardø 24.01.1992. Sola vokste opp fra havet mektig, majestetisk, mystisk. Jeg så SOLA hang tung og traust i horisonten. Som et gullsmykke. Som en gullmorgen. Mørketida, mørket dag og natt, måtte gi rom for solstrålene. Jeg har aldri opplevd en soloppgang så overveldende sterkt som i Vardø. Nå angrer jeg på at jeg ikke sto lenger og bare badet meg i solas lysfontene. Kontrastene ble kraftfulle mellom natt og dag, død og liv, håp og håpløshet.
Nordahl Grieg skreiv i Sang til Vardø:
Mot havets stride austenvær
står øya gold og øde.
Her finnes ikke håp for trær
og jord gir ikke grøde.
Men det finnes håp for menneskene i Vardø, i hele verden, ja, for deg og meg. Gleden over den første soloppgangen i Vardø ble feiret med skudd fra de ellers så fredlige kanonene i festningen. Elevene på skolen fikk fri og tid til å glede seg over lyset som brøytet seg inn i nattens mørke.
Etter den store soloppgangen spiste jeg i prestegården pølse, purre og potetsalat til middag og sviskeyoughurt til dessert. Kan dette kalles en festmiddag eller en feiring av sola og Skaperen av alt lyset?
I Vardø kirke førte soloppgangen til at det ble solfest noen dager seinere. I midtgangen i kirken ble det laget et langbord som ga plass til nypussede lysestaker og nybakte kaker.
Solas seiersdans i Vardø minner oss på en større seier i Jerusalem for snart 2000 år siden. Vi leser i Markus evangelium at tidlig om morgenen den første dagen i uka kom noen kvinner til Jesu grav da sola gikk opp. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Mark 16,2.5-6.
Jesu oppstandelse er soloppgangen som varer. Han er verdens lys.
Trygve Omland
10.04.2015