Dagen før fredsdagen 8. mai var jeg på vandring på Odderøya i Kristiansand sammen med fem venner. Bildet av treet som har slått ut sitt fyldige, fagre hår på Fiskebrygga i Kristiansand, kan stå som uttrykk for lengselen om fred i verden.
Ved veien opp til TV tårnet lå det piggtrå som minnet meg om mennesker som er stengt inn i ufrihet, undertrykkelse og tortur.
Midt mellom konvall på spranget ut i blomstring sto et gammelt furutre med en et langt sår. Barken som skulle beskytte treet, manglet i et stort område fra roten og oppover. Følgen var at treet hadde begynt å råtne. Det minnet meg om at vi trenger et troverdig forsvar som er lik beskyttende bark mot trusler og krig.
Ved slutten av vår fredsvandring fikk jeg øye på fotavtrykk som kan minne om føtter i fredens tjeneste. Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! Rom 10,15.
Vi stakk innom et antikvariat med ca 15 000 bøker. Jeg kjøpte ei lita bok for 10 kr som bar tittelen Ord om fred. Siden vi var i et tidligere militært område, ble boka et symbol for fred og frihet.
Tankene går i dag til en opplevelse i Nord-Troms sommeren 1992. Jeg skulle opptre som prest sammen med den russiske ambassadøren i Norge for å minnes og hedre russiske soldater fra 2. verdenskrig som var gravlagt i Norge. Slik jeg husker det i dag, leste jeg Jesu ord om fred: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27. Jeg ba fadervår som har mange motiver til fred og forsoning.
Min bønn til Gud er at vi får leve i fred med Russland, og at vi får se mer forsoning og fred mellom mennesker i hele verden.
Trygve Omland
8. mai 2015