Det er funnet rester fra to hus som kan være fra Kristi fødsel, skriver Torrey Enoksen i Farsunds Avis 4.04.2008.
Jeg refererer her til flere aktører som er engasjert i arkeologiske funn på Romsletta i Lyngdal.
1.Et langhus på Vestre Rom
Frans-Arne Stylegar forteller om et bygg i låna på Vestre Rom i slutten av 1600-tallet. Det eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder som jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-årene. Det er ingenting i hans beskrivelse som tyder på at denne toetasjes stuebygningen ikke var bygd som en del av låna opprinnelig. De to andre bygningene, årestua og fjøset, bør ha vært atskillig eldre, trolig fra middelalderen. Noen år tidligere hadde Nicolaysen omtalt loftet på Kvelland i samme prestegjeld. Selv om Kvellandsloftet så langt er udatert, gjengir Nicolaysen tradisjon om at det skal være fra før Svartedauen i 1347-1351. Det viser iallfall at han i 1871 må ha antatt at bygningene i låna på Vestre Rom også kunne være av så høy elde. Og heller ikke her er det noe i Nicolaysens tekst som tyder at de to ikke har vært bygd sammen fra begynnelsen av. Kilde: Lagt ut på Internet 10th July 2005 av Frans-Arne Stylegar
2. Jeg fant, jeg fant noe på gr.nr. 156, 157, 158, og 159
Arkeologene er en slags askeladder. De finner og tar vare på små og store funn som folk flest overser.
Jeg har sett litt på funn på Romsletta som er gjort i nyere tid. Kilden er bl a Vest-Agder fylkeskommune ved Ann Monica Jensen Bueklev. Det var slitsomt å ta seg fram i det arkeologiske fagspråket og de presise detaljene.
Jeg avgrenser meg til funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159. Kristiansand 30/4-2008.
For å gjøre det enkelt plukker jeg ut noen stikkord og setninger fra artikkelen til Ann Monica Jensen Bueklev. Vi kan så fantasere ut fra funnene, og prøve å lage våre egne bilder av fortiden.
Funn på gr.nr 156 bnr 1.
Det ble funnet et flintavslag rett ved et plogspor og et skår av høymiddelalderkeramikk, Grimston ware. Skåret stammer trolig fra buken på en kanne og blir oftest datert til midten av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet. Høymiddelalder-keramikk opptrer vanligvis i middelalderbyene. Det er mer sjeldent at man finner denne typen keramikk i mer landlige omgivelser.
Under sjaktingen ble det avdekket et sandholdig rødbrunt lang med noe trekull i tre av sjaktene.
Det ble funnet et ildsted som virket svært utvasket og fire skår av keramikk og et par flintavslag og et skår av en bakstehelle. I samme sjakten ble en trekantformet steinsettingfunnet.
Det ble funnet biter av smeltet bly og steintøy, en håndtakskjerne, samt en del av hengebryne.
Det ble funnet et skår av steingods. Dette skåret har en randform som er typisk for middelalderkeramikk. Petter Molaug mener at dette skåret kan dateres til 1500- eller 1600-tallet.
Det ble funnet en skilling fra 1771 og en medaljong med hempe. Det kan være rester av utkast fra en gårdsbosetning.
Fire mindre stolpehull som dannet et kvadrat med ganske lik avstand mellom stolpehullene, ble funnet.
Oppsummering av funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159.
På 156/3 ble det registrert 15 strukturer hvorav 8 av disse var stolpehull med skoningsstein, to bestod bare av trekull og var 2-3 cm dype.
På gårdsnummer 156/9 skal det ha vært et sandtak, som nå er fylt igjen med stein og søppel.
Det ble funnet bosetningspor i form av stolpehull på høydedraget som strekker seg fra Rom gårdsbarnehage og nordøstover med retning mot E-39.
Ved Liteåni ble det funnet flere avslag og to pilspisser samt en meisel. Ved Litleåni ble det i østre del av planområdet påvist flere hull etter staur.
Det ble også funnet fire stolpehull og et kultur/dyrkningslag og ulike nedgravinger ved elva.
To, muligens tre hus, kom klart fram under sjaktingen. Hus I ser ut til å være en treskiped konstruksjon med parstilte takbærende stolper med en ytre rekke av veggstolper. Hus II virker også å være en treskiped konstruksjon hvor den ytre veggrekken var ganske klar, og to klare takbærende stolper ble også funnet. Ett av disse ble snittet, og det viste seg å være en kraftig stolpe med skoningsstein.
Fire stolper dannet en kvadratisk konstruksjon. Her ble det avdekket større nedgravinger av udefinerbar art.
På en oppløyd åkerlapp øst for Rom gårdsbarnehage ble det funnet to pilspisser i flint med retusjert tange, en meisel i bergart, et mulig bor, en skraper, en håndtakskjerne i flint samt en rekke avslag, og et par flekker ved åkervandring.
Jeg viser ellers til grundig fordypning med mange bilder på Internett: http://www.vaf.no/dm_documen?/roms%c3%a5s_09-05299_hnirz.pdf
3. Spor fra vikingtida
Pål Nymoen skriver at det er spor fra vikingtida på Romsletta. Det er funnet spor etter vikinghus og steinalderbosetning. Huset lå på en ås som overså en sydskrånende innmark ned til et myrområde, der det var funnet store mengder steinalderfunn. Christopher Prescott viste oss rødbrent stein oksidert av jernpartikler, samt fayanse – alt tilfeldig funnet på bakken i løpet av noen korte minutter. Kilde: Steinalderen iblant oss av Pål Nymoen, publisert 03.02.2011 på Internet.
4. Uvanlig middelalderbygning på Romsletta
Zanette Glørstad forteller om et funn av en uvanlig middelalderbygning på Romsletta i Lyngdal sommeren 2012. Det dreier seg om et stort område på Rom, nordøst for Lyngdal sentrum. På den høyeste hellingen i dette bølgende åker-landskapet ble det funnet levninger etter et 8 x 16 meter stort treskiped hus, med usedvanlig kraftige, doble veggstolper.
En datering plasserer bygget i tidlig middelalder, ca 1000-1200 e.kr. Det er ikke kjent andre liknende funn, og byggets funksjon er ukjent. Både stolpenes størrelse – samt at de er doble – indikerer imidlertid at det har hatt en massiv takkonstruksjon, muligens med to etasjer. Det er usikkert hvorfor man har valgt å oppføre bygget som et treskiped hus, og benyttet den da gamle skikken med takbærende, jordgravde stolper i midten. Finnes det paralleller til dette, og hva kan huset har blitt brukt til?
Kilde: http://www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjesteforelesninger-seminarer/2013/bilder/program_main2013.pdfS e:www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjestefo..
Referent Trygve Omland
9. mai 2015
