/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
Ådne Fardal Klev taler 17.mai 2012 og minnes de som døde for fred og frihet i Lyngdal.
Kan vi beholde korset i flagget?
Ja, sa alle fem personene som ble spurt av en landsdekkende dagsavis for få år siden. Begrunnelsen var nok ikke helt lik. Korset i flagget er en historisk arv, sa en. Det er ingen grunn til å stryke vår kristne forankring fra grunnloven eller endre flagget som nasjonalt symbol, sa en annen. Flagget bør få være i fred, sa en tredje person og føyde til: Poenget kan uansett ikke være å fordrive kristendommen fra vår nasjonale erindring. Korset i flagget vitner om Jesu kors, minnet en fjerde person om. På spørsmålet om Framleis kross i flagget svarer en krigshistoriker og motstandsmann under 2. verdenskrig kort og godt: Ja.
Vi har godt av å lytte til hva presten Asle Enger forteller i ei bok om livet i tysk fangeleir 17. mai 1944. Frivillig fange heter boka.
Han forteller:
Av og til ledet jeg hele den norske kontingenten i klar tross mot våre voktere. 17. mai 1944 var en av gangene det skjedde.
Tyskerne var i særlig grad krakilske på denne tiden, og de formante oss med lyn i øynene at skulle vi ha 17. mai-gudstjenste, fikk hverken nasjonalsangen eller kongesangen synges. Dertil måtte vi vær så god forstå at Hans Majestet ikke på noen måte ble omtalt eller hentydet til.
Joda, vi forsto godt at tyskerne ikke likte at vi gjorde slikt 17. mai.
En annen sak er hva vi selv likte. Da dagen kom, sang vi Ja vi elsker og omtalte vår kjære Konge og hans familie så mye vi bare orket.
(s. 90 i boka til Sverre Inge Apenes, J. W. Cappelens forlag 1982).
Jeg håper at det norske folk også i framtida skal vokse og gro ut fra sine kristne røtter i grunnloven. Et overveldende flertall av det norske folk er tilsluttet kristne kirkesamfunn. Flaggets historie og betydning må være en naturlig del av opplæringen i barnehager og skoler.
Samtidig må vi gi plass og rom for nye og andre livssyn og religioner i det offentlige rom ut fra deres egenart. De ulike trosstandpunktene skal respekteres. De kan utfolde seg på offentlig steder som for eksempel i et offentlig folketog, på folkefester og på andre møtesteder de selv ønsker å bruke.
Religionsfriheten er en rett for alle mennesker. Det er ikke en rett for staten å blande sammen religionene eller til å fjerne religionene fra stat og kommune. Religionsfriheten er til for å brukes aktivt og åpent. Først da får vi et levende demokrati.
De demokratiske frihetene har kostet svette, blod og tårer. Vi må ikke glemme det i vår lettbeinte og ofte likegyldige, overflatiske og historieløse tid.
Olav Brunvand forteller fra spranget ut i friheten om en kamerat som måtte begraves. Han falt ved terskelen til friheten. Han ble svøpt i det norske flagget. Ja, vi elsker tonet med vemodig klang over fengselgården, og det glimtet i noen tåreblanke øyne.
Kampen for kjærligheten, rettferdigheten, friheten og håpet hadde kostet dyrt.
Vi skal heise høyt flagget med korset i midten i ærbødighet for alle som ble svøpt i det norske flagget etter kampen for friheten.
Vi skal også i framtida synge fra vår nasjonalskatt fritt og frimodig som en naturlig del av feiringa 17. mai:
Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!
Gud sign vår konge god.
Signa da, Gud, vårt folk og land.
Trygve Omland
