Spent steig vi ut av minibussen søndag morgen den 20. september 2015 for å bli med på gudstjeneste i en Gospelskirke. Vi var kommet til Agape Family Worship Center. Så langt jeg kunne se var nesten alle personene svarte. Kvinnene var kledd til fest i fargerike klær. Det var søndag og samling om Jesus Kristus.
Bak i den globale Gospelkirka var det tett med flagg. Israels flagg var lett synlig.
Mens vi får servert frokost, samlet en gruppe seg for å be før gudstjenesten. De laget en ring ved å holde hverandre i hendene.
Under gudstjenesten var det mye og sterk sang med kraftig lyd på instrumentene. På podiet ledet et kor allsangen. De gjentok enkle ord gang på gang, og de brukte kroppen som rytmeinstrument. Begeistringen bølget gjennom den store forsamlingen.
Moderne teknologi talte tydelig om at dette er en kirke som er oppdatert. Vi kunne se deler av forsamlingen på et lerret foran i salen som visst kunne romme 2000 personer.
De som ledet, ba og forkynte Guds ord med stort engasjement. Ingen skulle være i tvil om at de hadde noe viktig å si.
Fronten i Gospelkirka hadde et tydelig budskap. Jos 24,15 Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.
Hva sitter igjen etter gudstjenesten i Gospelkirka? En stor, svart, karismatisk menighet tok imot oss med synlig varme. Et bord var dekket med god mat, da vi kom. Vi fikk informasjon og kristen litteratur. En kvinne som var lege, tror jeg, forkynte med kraft og kropp ut fra Luk 11,27-28: Da Jesus sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet. Men Jesus svarte: Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det. Skriket fra en kvinne i folkemengden hørte Jesus på. Jeg noterte at predikanten til slutt siterte apostelen Paulus ord til den unge menigheten i Rom midt i en verdslig by. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Rom 10,9-10.13. Jeg tar med meg fra denne menigheten frimodigheten til å be sammen med forventning, begeistringen over Guds ord til frelse og den fargerike gleden over å være samlet til gudstjeneste.
Trygve Omland
9.10.2015
