Jeg møtte bare noe få personer bosatt i USA som snakket norsk på vår reise på ni dager i New York, Lancaster og Washington. Den ene var vår amerikanske reiseoperatør og guide som er fra Kvinesdal, den andre var norsk FN ambassadør, den tredje møtte vi i et FN bygg, den fjerde var vår lokale guide i Washington som har bodd 20 år i USA og var gift med en amerikansk diplomat. Norsk språk i Amerika i dag snakkes av rundt 80 000 personer.
Dette er bildet på første side i bladet SPRÅKNYTT nr 3 i 2015. Janne Boni Johannessen har skrevet en artikkel i bladet om Norsk språk i dagens Amerika.
Hun skriver: Amerikanorsk lever ennå, men den siste generasjonen som snakker det, er snart borte.
Johannessen er professor i lingvistikk. Hun har gjennomført et forskningsprosjekt kalt Norsk i Amerika i 2010. Mange har ikke snakket norsk på et par tiår etter at foreldrene døde. Andre får mulighet til å snakke norsk i sosiale nettverk og ved arrangementer på kulturhus og museer. Der kan de mimre om gamle dager på norsk. Mange har aldri vært i Norge. De som bruker amerikanorsk snakker sin egen variant av norsk dialekt. Forskere med moderne, urban bakgrunn fra Østlandet, måtte bruke dialektord for å bli forstått i Amerika. De måtte bytte ut hvem, hva og hvordan med åkken, å og hossen. Et språk som ikke brukes i radio og på TV og ikke er maktens språk, vil gradvis bli brukt av færre. Med noen få unntak må vi langt ut på landsbygda i Midtvesten for å finne folk som snakker norsk i følge forskeren.
Amerikanorsk har utviklet seg til å bli forskjellig fra norsk i Norge i dag. Ordforrådet er preget av gammeldagse ord. Noen eksempler på ord som brukes i det norske Amerika i dag er: Krøtter for kyr, beint for rett, fælt for veldig, li på om at tida går, rumpe for hale, bøte for reparere og kropp for person. På ett punkt er amerikanorsk svært lite gammeldags. Det er fullt av lånord som enten har erstattet gamle norske ord eller er kommet inn fordi det ikke finnes noe lignende fra før.
Dette bildet er også tatt fra SRÅKNYTT 3/2015. Oversatt til norsk leser vi: Velkommen til Norge Den første norske kolonien i Amerika…i 1834.
Det norske språket er ført videre gjennom mange generasjoner i familier, blant venner, i menigheter og i frivillige organisasjoner. Etter den andre verdenskrigen 1914-1918 endret holdningene til språk seg. Det ble slutt på de norske skolene. Barne kunne snakke norsk til de begynte på skolen, men da kunne det være som et mareritt å bare skulle snakke engelsk i skolen.Alle norskamerikanere som snakker norsk nå, er stort sett over 70 år.
I Minnekirka i Minneapolis holdes det en gudstjeneste på norsk, og en på engelsk hver søndag. Presten er fortsatt norsk. Dette er en rundt 90 år gammel tradisjon, har jeg lest. Det religiøse språket er slitesterkt.
Det amerikanske språket har satt mange spor i Norge. Siv Ringdal skriver om det amerikanske språket på Lista i boka Det amerikanske Lista Pax Forløag 2002. Se s. 242-243 og 265-266. Men det er en annen historie.
Trygve Omland
16.10.2015