Stiftelsen Arkivet ga i 2015 ut ei bok om Songdalen under andre verdenskrig. Boka fanget min interesse siden jeg har bodd i kommunen fra 1978 til sommeren 1988. Forfatteren Kai Erland har gitt boka en tittel med perspektiv: Den lille bygda i den store krigen.
Vi bodde ti år i huset på Nodeland som vi ser på bildet. Det var da prestebolig. Tidligere har det vært skole der, og lærer Hermann Haugland har bodd der. Men en dag under andre verdenskrig fikk lærer Haugland beskjed fra tyskere at han måtte flytte ut og finne et annet sted å bo. Tyskerne skulle bruke den gamle skolen og lærerboligen.
Da gikk det melding fra mann til mann at det skulle skapes en demonstrasjon i bygda. På bildet ser vi at det kom veldig mange med hest og kjerre. Noen hadde handkjerre og trillbåre. Alle skulle hjelpe bygdas kjære lærer med å flytte, ikke i solidaritet med tyskerne, men i kjærlighet til lærer Haugland og hans familie. Anders Dybing som fortalte dette, gravde selv opp flaggstanga for å hindre at tyskerne kunne bruke den til sitt hakekorsflagg.
Før jul i 1977 flyttet vi inn i boligen som ble okkupert av tyskerne under krigen. Da hadde den vært bolig i mange år for flere prester med familie. Jeg blir stolt når jeg ser bøndene på bildet med hest og kjerre og andre i stille demonstrasjon slår ring rundt skolen og læreren. Tyskerne måtte vel skjønne at her kommer det unødvendig mange for å hjelpe læreren med å flytte. Slike minner inspirerer oss til å stå sammen med mennesker som blir jaget ut av sitt eget hjem.
Dette minnet er aktuelt å ta fram nå under den katastrofale flyktningestrømmen som vi opplever i dag. Kampen for rettferdig fred og frihet er viktig hver dag.
Trygve Omland
19.10.2015
