Når vi spiste lunsj eller middag ute på restauranter, var det alltid altfor mye mat. Tallerkenen var altfor store. På hotellene var frokosten altfor søt. Det var altfor mye i mengde og altfor mye søtt. Det var ikke sunt for helsa. Jeg spiste mye god mat i USA, men jeg måtte bremse noe på mengden.
Bird-in-Hand er et vakkert navn på en kafe, synes jeg. Vi er i Amish-land i Lancaster. Her var rikelig mat og god mat.
Vi var som små fugler som spiste fra Guds hand, tenker jeg.
Jeg spiste opp kjøttet. men alt det grønne klarte jeg ikke å få ned.
Her ser vi to deltakere i vårt reisefølge med Israelsmisjonen på Si reise.
De fikk mer enn nok grønt å spise. Jeg tror ikke Solveig til venstre noterer oppskriften på denne matretten.
Vår reiseleder, Rolf Gunnar Heitmann, og jeg gikk gjennom ei kinesisk gate i New York. Der viste de fram havets retter. Vi kjøpte ingenting her fra det dypet havet.
I Lancaster var det ikke lang vei for maten fra Amish-landbruket til matbutikker.
Jeg var inni i holocaust-museet i Washington. Kontrasten mellom maten den jødiske fangen fikk under 2. verdenskrig, og overfloden av mat som vi fikk i USA i 2015, var enorm.
Uretten, urettferdigheten og ugjerningene mot jødene gir meg grunn til å reflektere…
Trygve Omland
28.10.2015
