Jeg har fotografert av bildet fra Oddleif Lians bok Lyngdal III s. 565.
Vi satte bilene fra oss i Risbakken og gikk videre til fots opp til Buan. En gjeng på 18 mannfolk var med på Vandringsmannen i regi av Det Norske Misjonsselskap. Terje Rom var guide. Han ga oss noen glimt fra livet før i tida. Jeg skal forsøke å gjenfortelle etter Terjes manuskript og informasjon i Norges Bebyggelse (1957) og Oddleif Lians bok om Lyngdal III Gard og folk (1986). Du som leser dette, kan komme med kommentarer som tillegg eller korreksjon.
Navnet Risbakken kan bety bakken i krattskogen. Gården ligger ca 7 km fra Alleen. Bilveien går opp fra Kvelland. Den ble laget i 1970 årene. Vi kjører langs Londalen. Her var det før i tida en rydningsgård, forteller Terje. Det fortelles at det bodde en eneboer her som ble kalt Odd eller Øyu. Han slo seg ned her på grunn av religiøse grublerier. Enda skal det være synlige murer her. I 1846 gikk det flere ras i Lyngdalsdistriktet. I Londalen ble noen hustufter begravd. Kanskje det kan vekke nysgjerrigheten hos noen til å finne ut mer om eneboerens bolig.
Oddleif Lian forteller om en enda mer dramatisk ulykke i februar 1782. To bønder fra Risbakken, Tore Torbjørnsen og naboen Torje Larsen, druknet. I kirkeboka kan vi lese at de borte i Lonene op ved Nenningsland om natten de skulde gaa hiem til sit hus da de havde vært i dalen og igien funden strax om morgenen under isen dagen effter. Kriseteam var ikke på plass for å støtte pårørende i sjokket. Presten var nok med i sorgprosessen i forbindelse med begravelsen, tenker jeg. Ellers måtte vel de få som bodde i Risbakken rekke ut en hjelpende hånd. Kanskje snakket de mer i handling enn i ord. Lian forteller at det ble holdt skifte etter Tore Torbjørnsen samme året som de to bøndene druknet. Enka etter Tore, Gunvor Kristensdatter, drev bruket på 7 ½ eng.(enhet for skyld) inntil sønnen Kristen ble gammel nok til å overta gårdsdriften. I 1803 tok hun follog hos sønnen, dvs. hun gjorde en avtale om at sønnen skulle forsørge henne mot at sønnen hadde rett til å overdra gården.
Da vi kom opp til Risbakken mandag 2. november 2015, så vi lys i et gammelt, oppusset hus fra 1850-årene, og konturene av et kjempestort nytt byggverk i skumringa. Risbakken nå og for 200-300 år siden er som to ulike planeter.
I 1820 inngikk eierne av de to brukene i Risbakken to skriftlige kontrakter om utskifte av det gamle fellesskapet på gården. Det ble bestemt skifte og deling av bumarka, lyngmarka, et felles fiskeri, kvernplass og beite. Dette forteller noe om det de levde av på den tida.
Fram til 1640 lå Risbakken under Madland. Kristen Risbakken var leilending på gården i 1650-årene. Tidligere var det husmann på en rydningsplass under Madland.
I nyere tid har jeg litt kjennskap til et par familier som flyttet ned fra Risbakken. Jakob Risbakken og kona Elisabeth Lauen med familie flyttet til Skrumoen. Ved midten av 1950-årene hadde bnr 1 et dyrket areal på 30 dekar. Jakob døde i en trafikkulykke ved Lyngdal prestegård i 1960. Enka skjøtet gården i Risbakken i 1962. Jeg kan ikke gjøre rede for kjøp og salg siden. Kanskje en som leser dette, kan skrive noe fra nyere tid. I boka Norges Bebyggelse kan vi lese at gnr 223 bnr 1 har vært i slektens eie siden ca 1700. På 1950-tallet ser det ut til at det har vært fire kuer på gården. Fjøset var oppført av reisverk i 1910.
Martin Hægeland og kona Anna Skaret med familie på bnr 2 flyttet ned til Rom og bosatte seg like ved dagens E 39. Bruket deres i Risbakken ble solgt i 1960.
Jeg har fotografert av bildet fra Lians bok Lyngdal III s. 569.
Til slutt kan vi ta et blikk ut i den store verden fra en liten heiegård. Enka Elen fikk skjøte på bnr 2 i Risbakken i 1924. Både hun og barna dro til Amerika. Risbakken ble solgt på frivillig auksjon og bruket ble solgt ved auksjonsskjøte i 1924 for kr 4 000.
Livsvilkårene har endret seg enormt fra Risbakken var en krattskog til dagens oljealder med et kjempestort bygg i bakken.
Trygve Omland
4. november 2015
