Har du vært på tur til fots, med motorsykkel, i  bil eller på sykkel til Madland?

Kanskje du da kan ha glede av å lese litt om livet på noen heiegårder før i tida.

Husene til Alf Øksnevad er i 1986 de eneste bygningene som står igjen på Madland.

Foto: O.Lian 1986 som jeg har fotgrafert av.

For mange år siden gikk vi på ski fra Birkestøl til Madland. Mandag 2. november var jeg tilbake på Madland i bil med Terje Rom som sjåfør og guide. Han viste oss ei jakthytte som han hadde satt opp på ei gammel tomt på gnr 221 brn 2. Der var plass til seks personer over 50 år ifølge Terje. Det kan vel kalles et sted for modne jegere. Tidligere har det stått det ei lita stue her som brant ned i 1950. Det bodde ei mor og en sønn under fattige kår. Da mora døde, reiste sønnen til USA, og leve videre der under dårlige kår. Vi forlater jakthytta.
Fem menn sitter spent i bilen på en smal heievei med tett mørke rundt seg på alle kanter. Se, der er en hjort, og en til, sier Terje Rom som er sjåfør. Han plasserer en lyskjegle inn i mørket. To pluss to sterke lys stråler mot oss som lys fra fire lommelykter. Jeg ser noe jeg aldri har sett. Øynene til hjortene lyser intenst og kraftig i kveldsmørket.
Bilturen i belgmørket var en avstikker fra en tur til Buan med Vandringsmannen i regi av Det Norske Misjonsselskap. Vi var hele 18 menn på vandring. Med dette utgangspunktet vil jeg gi noen glimt fra Madland som stikker seg ut fra dagliglivet i dag. Som kilder bruker jeg manuskriptet til vår guide Terje Rom, Oddleif Lians bok Lyngdal III fra 1986 og Norges Bebyggelse fra 1957. Bildene har jeg fotografert av fra boka og bildene til Oddleif Lian.
Øvre Madland på gnr 221 ligger 8 km fra Lyngdal kirke med vei via Kvelland fra 1970-årene. Tidligere var det sti, kjerre- eller traktorvei til Foss som også var skolevei lenge.
Navnet Madland kan bety mat, altså et sted der en kan dyrke og lage mat, eller det kan bety dyret mår. Nordøst for Madlandsheia ligger et vann som kalles Mårvannet.
De som bodde på Madland for 300-400 år siden har ikke hatt mye å leve av. Tore Andersen i bodde 1661 på en rydningsplass der han kunne så 3-4 nottinger (hulmål=1/2 skjeppe eller kar) og fø 5-6 sauer. I 1723 var det et jorde bak i lia som var tungt å dyrke. De samlet ris til å brenne og de hadde ei flomkvern. I 1875 var det 5 hustander på Madland og 26 personer. De hadde 1 hest, 20 storfe, 18 sauer, 2 geiter, nesten 8 tønne korn og 12 ¾ tønne poteter. Det kan se ut som Madland vokste i innbyggertall med 1875 som et høydepunkt.
Konflikter gikk de ikke fri før heller. Jørgen Madland var innblandet i mange tvister ifølge rettsreferater i tingbøker. Han hadde konflikter med nabogårder på Birkestøl, Vieland og Risbakken. I 1720 gikk oppsitterne i øvre og ytre Foss til sak mot Jørgen. Han nektet dem vann til kvernene på Foss fra stemmen som lå på Madlands grunn. Retten mente at Jørgen burde slippe ut vann til kvernene selv om han hadde disposisjonrett over stemmen.
Fyll og vold var det også før i tida. En av sønn av Nils Madland, Tolli Nilsen, døde på tragisk vis i mai 1751. I kirkeboka heter det at Tolli ble drept og slått i hjel av Ole Knudsen Gitlestad fra Kvås sogn. De to hadde sittet og drukket på Ytre Foss før de begynte å gå sammen opp dalen. De kom i krangel på veien, og det endte med at Ole slo til Tolli med en raunelurk så han døde.Drapet skjedde utenfor Vegge, og stedet fikk da navnet Mannefallet på folkemunne. Ole tilsto straks drapet, og han ble arrestert dagen etter drapet, og seinere fikk han dødsdom. Den 15. september 1751 greide Ole å rømme ni dager før dommen skulle eksekveres. Han klarte å holde seg skjult i fjellurene ved Gitlestad i nesten tre og et halvt år. Han ble pågrepet 22. februar 1755 i eldhuset hjemme på gården. Ved Å kirke ble han henrettet samme år. Ifølge tradisjonen ble han halshogd, og hodet satt på en stake.
Vi går så fra død til liv. Karen Abrahamsdatter Skjerland, gift i 1851 med Andreas Jakobsen Hellevann, fødte 10 barn på Madland fra 1852 til 1875,. To barn døde samme år som de ble født. Ved folketellinga i 1900 var Andreas Jakobsen enkemann og bodde alene sammen med ei tjenestejente.
Det er fortalt at Olav Harveland, naziordfører under 2. verdenskrig, ville i sin tid dyrke opp Sørlandets største potetåker på Madland. En kan enda se grøfter som er påbegynt i myrer. Prosjektet ble aldri fullført.
Den siste som eide hele Madland var Alf Øksnevad. Det fortelles at han var mørkredd og flyttet derfor ned i dalen. Han hadde en tempo moped som fremkomstmiddel. Husene til Øksnevad i 1986 var de eneste bygningene som sto igjen på Madland. Restene av et våningshus på bnr. 1, 2 og 3 var brent ned da Oddleif Lian tok bilder på Madland i 1986.
Så gjør vi et langt hopp, så denne tekst ikke blir for lang. I 2002 kjøpte Terje Rom og Martin Narvestad gården Madland , Terje fikk 1200 mål og Martin 800. Madland besto av mange bnr. Etter våre forhold var gården ganske stor. Mange har nok nytt friluftslivet i områdene rundt Madland. Det går stier på kryss og tvers i heia. God vandring i hei og historie.

Restene etter våningshuset på bnr. 1, 2 og 3.

Foto: O. Lian 1986 som jeg har fotgrfert av.

Trygve Omland
5. november 2015