Den verdensberømte dikteren Fjodor M. Dostojevskij forteller en historie om to svirebrødre som våknet av rusen. De kjente seg ulykkelige. Den ene sier til den andre: Bror, bror, må det være noen som elsket oss ut av vår elendighet.
Kan det være en relevant utfordring for oss? Jeg fikk lyst til å reflektere litt over utsagn Elsket ut av elendigheten.
Vi kan være en kilde med kjærlighet som elsker medmennesker ut av rusens slaveri, ut av alkoholens jerngrep.
Kjærlighetens høysang i Bibelen lukker opp dører til rike ressurser. Sangen ender i en fantastisk fanfare:
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten. 1 Kor 13,13
Kjærligheten fra Gud gir oss kraft til å elske mennesker ut av elendigheten. Å si nei til å drikke alkohol og bruk av andre rusmidler er for meg uttrykk for nestekjærlighet. I kjærlighet sier vi ja til vår neste ved å si nei til det som ødelegger livet for mange. Vi har frihet til å være et alkoholfritt alternativ for de som trenger det.
Veien til en edru livsstil kan være lang. Men ingen når målet uten å begynne å gå skritt for skritt. Kan det være et lite steg i riktig retning å følge utfordringen fra en ukjent mann som jeg møtte en gang?
Vi sitter ute i et boblebad i Sørlandsbadet i Lyngdal. Vi er bare to. Jeg har vært fri stoff halvannet år, sier en ukjent mann til meg. Flott, sier jeg. Han bøyer seg mot meg med ei utrakt hånd. Slik er Jesus, sier han. Han deler med andre. Jeg spiste en gang julemåltid i en menighet, forteller han. Mye mat var igjen. Han reiser seg i boblebadet for å vise noe. Jeg reiste meg i menigheten, forteller han, og sa: Maten som er igjen kan vi gi til fem narkomane som bor nær oss. Det hadde de andre ikke tenkt på, sa han. Jeg gikk foran, og de fulgte etter med maten, fortalte han. Maten ble tatt godt imot. Vi er skapt i Guds bilde som likeverdige, sa jeg. Han var helt enig. Takk, ukjente medmenneske. Jeg kjente Jesu kjærlighet boblet i boblebadet.
Trygve Omland
Lyngdal 7. november 2015
