Husker du 1969 søndag 20.07 klokka 21.17.42 norsk tid? Hva gjorde du da? Jeg satt barnevakt hos familien Tønnessen i Oslo og stirret spent på TV-skjermen. Eagle fra Apollo 11 satte månelandingsfartøyet forsiktig ned i den sydvestlige delen av Stillehetens hav på månnens overflate. Mennesker hadde for første gang landet på et annet himmellegeme. Endelig var mennesker fra Jorda på besøk hos sin nabo Månen. Det skjedde på vår ett års bryllupsdag.
Neil A. Armstrong proklamerte da han satte sin fot på månen: Et lite steg for et menneske. Et gigantisk sprang for menneskeheten.
Like før landinga skjedde dette: Månelandingsfartøyet rettet seg mer og mer opp, og i en høyde av 5,8 km kom månehorisonten og landingsområdet til syne gjennom vinduene, leser vi i Hvem Hva Hvor for 1970. Da måtte det være eksotisk å ha vindusplass.
Disse bildene tok jeg i museet for romforskning i Washington 25.09.2015. I løpet av 46 år etter månelandinga har det vært mange steg og spang ute i verdensrommet.
Jeg får behov for å bruke Salme 8 i Bibelen til å finne min plass i universet.
Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?
Du satte ham lite lavere enn Gud
og kronet ham med herlighet og ære. Sal 8,4-6
Frister dette kjøretøyet?
Eller foretrekker du denne kapselen på reise i det store universet?
Eller er dette noe for deg?
Trygve Omland
9. november 2015
