I sommer var vi på gudstjeneste i Sarons Dal. Biskop Stein Reinertsen kom med et kraftfullt budskap fra Bibelen. Under nattverden la jeg merke til to menn som gjorde tjeneste sammen. De sto sammen. Sammen sto de og delte ut brødet og vinen, Jesu blod og Jesu legeme. Så ble det en synlig forbrødring. De ga hverandre en klem. Den ene mannen var jøde og den andre kom til Norge som 13 åring for vel 30 år siden fra Iran. I storpolitikken er Iran og Israel fiender. Her så jeg to mennesker som bygde bro mellom to folk som kjemper mot hverandre. Det var et lite lys i mørket. Midt-Østen og Europa er i krise. Men Kristus gir oss glimt av lys i nattmørket, lysglimt midt i tunnelene.
Det gror mellom steiner i veikanten i Sarons Dal. Dette bildet tok jeg i sommer, da vi var på gudstjeneste der. Guds rike vokser mellom vonde sår og harde minner.
Det merkelige skjer at personen som var innvandrer fra Iran og som jeg så på avstand i Sarons Dal, nå har bodd hos oss fra 11.-15. november. Han har vært hovedtaler under ei møteuke på Lyndal bedehus med fokus på hva Gud gjør blant innvandrere. Han heter Shervin Ebrahimian.
Det er spennende å leve, og det er interessant å se på hvilke muligheter som spretter opp med sikte på å integrere nye mennesker i våre miljøer.
Jeg begynte å tenke på et dikt om å bygge broer. Her kommer et utdrag:
Regnbuen sier: Se på meg. Jeg er en bro.
Jeg er et tegn på himmelen. Bygg broer.
Bøy dere. Løft armene til en bue.
Bind sammen. Bryt lenker. Bygg.
Se stålsøyler og tårn mot skyene: En bro.
Hør vindfløyten mellom wirene: En bro.
To mennesker møtes. Ansiktene blusser. En bro.
Ord som blir sagt. Hengivelse, fred. En bro.
Rolf Jacobsen
Trygve Omland
17. november 2015
