I kveld 18.11.2015 kl 19 er det veterantreff i Lillens Låve i Mandal. Vi mimrer fra Libanon, står det i innbydelsen fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Avdeling Mandal og Lister. Jeg var i FNs fredsbevarende styrker i UNIFIL Libanon i litt over et halvt år i 1983. Vi var i kamp for å bevare en skjør fred.
Jeg er kommet fram til Beirut flyplass i mai 1983.
Hva leser vi om situasjonen i Libanon i vår tid?
Ifølge FN har Libanon mottatt 38 prosent av alle syriske flyktninger i regionen, og organisasjonen anslår at landet trenger rundt 10 milliarder norske kroner for å håndtere den humanitære krisen. vg.no. (NTB) 04.07.2014.
Etter at konflikten i Syria startet, har over en million syrere tatt seg over grensen til nabolandet Libanon. Fra før av er Libanon mottaksland for palestinske og irakiske flyktninger. http://www.flyktninghjelpen.no (15.03.2015).
Mitt første inntrykk i Libanon i 1983
Navnet Libanon kan bety hvit, tykk geitemelk eller snødekte fjell. Det var ikke mitt første inntrykk.
Flyet landet i Beirut den 19.05.83 ca 12.20. Hva møtte oss i Beirut? Et bombet stadion, små, pjuskete, delvis visne palmetrær. Vi tok på oss skuddsikker vest og hjelm på hodet. Svetten trykket på med stor styrke. Kl 13.35 er vi på vei til målet i bil. I Libanon var mye gått i stykker. Lite var fast. Piggtråd langs veien. Store bygninger skutt i filler. Søppel. Klær tørket i ruiner. Vond lukt. Mye støv.
Herre, skap forsoning og fred, ba jeg.
Jeg ser bulkete biler, mange hull i mange hus etter kuler og krig. Jeg ser en korskirke og minareter. Jeg ser druer, tomater, bananer, appelsiner og oliven, kjempestore kålhoder, kaktus, solsikke og roser. Jeg ser mange drivhus av plast. Jeg ser fine hus på høye åser og et hus formet som et fly. Jeg ser uttørkede elver og en stor, grumset elv.
Hus formet som et fly i Sør-Libanon i 1983.
Kl 16.00 kom vi til en by ved Middelhavet som heter Tyr. Jeg ser et veggteppe med motivet Jesus som hyrden for sauene. Vi passerte FN avdelinger: UN Finland, UN Fidji, UN Dutsch, UN Ghana. Svensk MP ledet oss framover, ofte på humpete vei. Det var solnedgang kl 18.00. Det ble fort mørkt og fuktig. Det var overskyet og kjølig. Vi var ved Metulla, en by i Israel ved Libanons grense kl 18.15. Vi kjørte med 15 UN biler i kolonne. Snart var vi framme ved mitt mål: Byen Ebel Es Saqi, der jeg skulle bo i et hus med mange sår etter skudd. Ved inngangen til murhuset var det et sitrontre. Det kan stå som symbol for håp om liv og vekst.
Jeg var nå med i FNs fredsbevarende styrker.
Trygve Omland
18.11.2014
