Da jeg vokste opp på Rom for 50-70 år siden, var det en flat jordbruksslette med mange små gårder, og alle kjente alle. Jeg satt på kvisten og leste lekser i huset vårt og så opp mot skogen langs Høylandsveien. Skogen var tom for hus. Mellom blåbær, busker og trær gikk det kuer og beitet. Hesten dro ut trestammer til ved. Vi plantet inn grantrær i 1950-årene som ble til juletrær og høyreiste graner som enda minner om andre tider. Like ved veien sto det et epletre. Nå kan vi kjøre inn i Romsåsen på den best asfalterte veien i byggefeltene. Ved Sauestøa som vi møter i værmeldinga, er det lekeplass. De som kjøper de dyreste husene, kan se ut mot Rosfjorden og Kvavikfjorden. Det har skjedd forandringer som ingen kan ha drømt om. Der kuer gikk før og terrengløpere fulgte en sti, ser vi nå biler, lastebiler og store maskiner. Hvordan vil Romåsen opp mot Høyland se ut om 10-20-30 år?
Jeg tror dette bildet er fra 1950-tallet. Fra venstre ser vi låven og huset til Torleif og Klara Vintland, Lyngdal Gamlehjem for fattige, syke og svake kvinner og menn, huset til Agnes Marie Roland, huset til Andreas og Anna Katrine Fidjeland, der dattera Lise tok over og ble gift med Tomas Harbakk i 1960, låven og huset til mine besteforeldre Reinert og Olene Rom, der jeg bodde fra 1950 sammen med mine foreldre Andreas Emanuel og Thorhild Omland, låven og huset til Karl Fredrik og Inger Vintland, der Besta Anne Helene Vintland bodde. Disse menneskene var våre gode naboer.
Dette bildet tok jeg 20.11.2015. Vi ser at matjord skrelles av og fin sand dukker opp. Snart er alt dette skjult av nye forretningsbygg, sportsbutikk og biltema, og enda mer asfalt. I Romsåsen vokser den såkalte byen i rekordfart. Navnet Rom kan bety en krok. Det er iallfall ikke lenger en avkrok i Lyngdal og Lister. Lyngdal kommune har nok ikke satt kroken på dør inn til Rom enda.
Trygve Omland
21.11.2015