Hvordan kan kirker bli brukt under krigstilstand og under mer fredlige forhold? Jeg skal ikke gi et fyldig svar på det, men bare fortelle om et minne fra 1983. Kirke- og bedehus i Norge er viktige møtesteder i 2015 for mennesker på flukt fra krig og trusler om tortur, fengsling og trakassering.
Tårnet i den gresk-ortodokse kirka i Rachaiya el Fouchar var skutt i stykker og ødelagt.
Når krigen i Midtøsten raser i dag og raserer alle slags bygninger og røver livet fra barn, kvinner og mange andre sivile, ser jeg for meg ei kirke i Sør-Libanon i byen Rachaiya el Fouchar. Det var en gresk ortodoks kirke. Som bataljonsprest i FN (De forente nasjoner) i 1983 fikk jeg lov til å bruke denne kirka til gudstjenester for norske FN-folk og sivile libanesere.Vi hadde et godt samarbeid med libaneserne. Ei kvinne fra byen Rachaiya var tolk for meg under gudstjenester fra engelsk til arabisk.
Tidligere under krigen i Libanon ble kirka også brukt som tilfluktsrom. En gang var det 600 personer inne i kirka, ble det fortalt meg. Libaneserne kom i klemme mellom PLO og IDF. Når PLO (palestinere) skøyt mot den israelske hæren (IDF), løp libanesere inn i kirka. De var redde for at IDF (israelere) skulle skyte tilbake. En libaneserer viste meg et innhogg i sakristiet i kirka. Der holdt vår familie til, sa han. Kirka var deres tilfluktsrom.
Noe av tårnet på kirka var skutt i stykker. Den vakre frontveggen på kirka hadde mange sår etter skudd. Jeg var med i en humanitær komite som hadde et ønske om å ruste opp denne kirka.
Disse medarbeiderne ønsket å restaurere kirka i bakgrunnen som var brukt som tilfluktsrom under krigen.
Jeg tenker på en salme:
Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle. / Tårne full mange sank i grus, / klokker enn kime og kalle, / kalle på gammel og på ung, / mest dog på sjelen trett og tung, / syk for den evige hvile.
Tekst: N.F.S. Grundtvig 1837 Melodi: Ludvig M. Lindeman 1840.
Trygve Omland
27.11.2015
