Skriver jeg Marianne Mæland eller Marianne Fredbo på Google på Internett, kommer det opp en lang rekke med tekster og bilder om hennes karriere i svømming. I går kveld 30.11.2015 var jeg i Lyngdal Kulturhus for å se en fersk, dokumentarisk film om Marianne Fredbo. Jeg ble sterkt grepet av det jeg så på filmen kalt Halve Marianne etter forslag fra Marianne selv. En hel, helstøpt personlighet var det jeg så.
Marianne sto fram på filmen som en modig kvinne som søkte etter muligheter til å mestre et utfordrende liv. Hun sto på, var sta og målrettet. Veien fra ulykka i Austad, da hun var godt fire år, til i dag, har vært brolagt med brutale utfordringer. Jeg skriver ikke problemer, men utfordringer, for det er slik Marianne tenker. Utfordringene kaller på fantasi og kreativitet, det er Marianne godt utrustet med. Hun synker ikke ned i ei myr, men ser myra som en mulighet til å mestre nye sider ved livet.
Jeg ser Marianne av og til i Sørlandsbadet når hun svømmer lett, ledig og elegant med en fot og en arm. Kroppen beveger seg raskt og rytmisk.
Symbol- eller signalbygget under OL i Beijing i 2010, også kalt reiret.
Grethe Seland var begeistret for å være nær stedet der Marianne, født Mæland i 2010 deltok i Paralympics. Vi ser den store svømmehallen med flatt tak bak på bildet.
I 2013 var jeg i Bejing i Kina og fikk se noen av OL-anleggene fra 2010. Symbolbygget eller reiret som vi kjenner fra TV, var et imponerende kunstverk. Men jeg ble minnet om et annet kunstverk fra Austad. Like ved reiret lå en stor svømmehall. Der var Marianne i 2010 som deltaker i olympiske leker for funksjonshemmede. Hun svømte 100 m bryst forsøksheat i Paralympics. Jeg var stolt over å vite hvem Marianne fra Austad og Lyngdal var.
Takk Marianne, takk for at du er et usentimentalt, jordnært forbilde for oss alle. Takk også til Olav Vegge, Lars Emanuel Egeland, Øystein Løland og alle som har bidratt til å lage filmen om Marianne. Hun har lært oss å søke etter muligheter til å mestre livets utfordringer.
Trygve Omland
1.12.2015
