Lysmessa i Lyngdal kirke søndag 29.11.2015 ga meg lyst til å løfte på lokket til minner om den gang jeg var speider. En stor flokk speidere samlet mange folk i kirka til lysmesse sammen med Indremisjonskorpset. Sokneprest Ragnhild Lied hjalp speiderne med å tenne lys i en sjuarmet lysestake og lese profetier fra Bibelen som peker på Jesus, verdens lys.
Vår sprudlende, spontane og spenstige speiderleder, Kåre Bekkerhus, er her sammen med 19 guttespeidere fra Lyngdal i siste halvdel av 1950-årene, tenker jeg. Kanskje noen vet nøyaktig årstall. Mange som ser dette bildet, vil kjenne seg igjen eller kjenne noen.
Det var stas da jeg fikk speiderdrakt: Kort bukse, stilig lue, skjorte med merket for NORSK SPEIDERGUTT-FORBUND, merket 1 Lyngdal over høyre lomme, gule og svarte tøyremser på venstre overarm. Jeg hørte til ørnepatruljen.
Høydepunktet for meg som speider var Landsleiren på Voss i 1956. Jeg var da 12 år. For første gang skulle jeg reise langt vekk fra Rom uten mine foreldre. Det var nok trygt å vite at naboen, Olav Vintland, var med som leder. Vi reiste først til hovedstaden og overnattet der ei natt. I Oslo var vi på friidrettsstevne på det berømte stadionet, Bislett. Jeg som fulgte med på skøytesporten i 1956, ble nok begeistret for begrepet Bislett. Tenk å stå på tribunen på Bislett, der Hjalmar Andersen og Knut Johannesen hadde vunnet store seire. Den 2. januar 1956 sto det på ei tavla Bislett vinnerresultatene for Knut Johannese på 10 000 m og 1 500 m. Tiden 2,15,1 var ny norsk rekord. Og nå var jeg på denne verdenskjente arenaen. Det eneste jeg husker fra friidrettsstvenet var høydesprang med stav. En spenstig kar spratt over 4,30 m. Vi har bruk for høye hopp for å sammenlikne før og nå. Renaud Lavillenie svingte seg i 2014 over 6,16 innendørs og slettet Sergej Bubkas 21 år gamle verdensrekord i stavsprang innendørs.
100 norske flagg dannet et kors under gudstjenesten på landsleiren på Voss. Vi ser at korset hadde en sentral plass på leiren som symbol og identitet. Leiren hadde flagg fra ti nasjoner. Lille jeg på 12 år var med på noe stort, noe grenseoverskridende, noe verdensvidt. Det opplevde jeg på nytt sammen med speidere i 1983 i Libanon.
Speiderarbeid var det eneste frivillige ungdomsarbeid jeg la merke til i Libanon da jeg var bataljonsprest der i 1983. Stabskompaniet engasjerte speiderne i byen Ebel Es Saqi med å samle søppel i byen. Da vi var ferdig kjørte noen rundt i bil i triumfstemning. Nå var byen fri for søppel, og det var satt ut søppelkonteinere. Bataljonssjefen samlet oss til å feire den reine byen med mat og drikke.
Hva tenker du som har vært speider når jeg ramser opp noen stikkord: Leirbål, speidersangbok, buksevann, hvite spisstelt, matlaging ute, forskjellige slag knuter, speiderloven, speiderløftet, patrulje, tropp…
Stifteren av speiderbevegelsen, Robert Baden-Powell, la igjen et budskap etter sin død 8. januar 1941, der vi blant annet leser: Gå til naturen og du vil se hvor Gud har gjort verden full av skjønnhet og under du kan glede deg over.
Vær beredt!
Alltid beredt!
Trygve Omland
2.12.2015
