Fortellinger om O jul med din glede
Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?
Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesang O jul med din glede. Det skal være den eldste norske julesangen som enda er i bruk. Denne sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på Internett. Sangen er som sanglek. Den kan brukes i barnehager og på bedehus, i hjem og i kirkehus.
Bildet av ekteparet Gabriel og Gustava Kielland på boka som ble utgitt på nytt av Ådne Fardal Klev i 2013
Tipptippoldebarn til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun har den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.
Vi kjenner også en annen fortelling om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og Gustava ble påvirket av ordlyden i en svensk sang, der de klappet og svingte seg.
En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.
De første 40 årene ble sangen brukt i familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk (av John Sullivan Dwight (1812-1893)). O Jul med din glede blir også sunget i Japan (oversatt av Ingrid Aske).
.
Gustavas julesang er preget av jublende glede og lek. Men den er også preget av skiftende vær som storm, regn og snø.
Allerede som barn hadde Gustava en bevisst tro på At Gud sin Sønn for oss har sendt. Da hun var seks år, knelte hun ved en stol en juleaften formiddag. Hun støttet albuene mot stolsetet og la hodet i hendene. Foran henne lå salmeboka oppslått på Brorsons salme I denne søte juletid. Hun kunne den så godt. Hun stavet seg gjennom teksten for å korte ned på ventetiden til jul.
Da Gustava var tolv år, døde faren. Faren var den sekstende og den yngste i barneflokken. Hun fikk smake hva sorg er, og det utløste hennes poetiske åre. Hun skrev da et lite dikt kalt Ved Faderens baare. Med sorg husket hun da at moren måtte selge blant annet et porselenservis. Det var nødvendig for at de skulle ha noe å leve av. Gustava hadde flere smertelige tap. Ei lita jente, det niende og siste barnet, døde fra henne. Hun kjente til storm som raste og vind som tutet. Likevel bevarte hun gleden i livet. Hun opplevde jul fylt av glede og sang, lek og dans til ridderviser.
På misjonsmuseet i Lyngdal finnes det en håndskrevet notisbok. I den har Gustava Kielland skrevet ned alle fem strofene til julesangen
1. O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
vi hilser deg alle med jublende røst
titusende ganger velkommen!
Ref.:
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig.
Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.
2. I Østerlands vise, I tre vise menn,
vi vet jo hvorhen I vil drage;
for vi vil jo også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.
Ref.
3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hinannen.
Ref.
4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.
4. Om ute det stormer og regner og sner,
Det kan oss jo slett ikke skade,
For julen og freden oss alle er nær,
Og vi ere fromme og glade.
5. Og en gang vi samles i himmelens sal
Og synger om jul med sin glede.
Vi takker og jubler i tusende tall,
I himlen for tronen vi trede.
Den fjerde strofen har tekst i to varianter.
Tekst og tone: Gustava Kielland
Trygve Omland
9.12.2015