Jeg er så glad hver julekveld er en av de aller kjæreste julesangene vi har. To ganger har jeg hørt sangen bli sunget fra DVD på Sørlandsbadet i Lyngdal. Det skaper en vakker julestemning.
Julekvelden 1858 var Marie Wexelsen på kjøkkenet for å forberede besøk. Hun ventet gjester. Hun tente lys rundt i huset. Det var skumringstid. Kirkeklokkene ringte inn at det nå var julehøytid Da skreiv Marie denne julesangen som skulle bli en av de mest populære. På YouTube kan du høre og se blant annet Sissel Kyrkjebø og Arredondo synge Jeg er så glad hver julekveld.
Hvorfor var Marie Wexelsen så glad julekvelden 1858?
Bare lengden på sangen viser at hun hadde mye å glede seg over. Sangen er på hele ni vers eller strofer.
Marie gledet seg over det som skjedde for mer enn 1858 år siden: Jesu ble fødsel, stjernen lyste, englene sang, kongen kom fra himmelen ned til vår fattige jord. Hun gledet seg over det som skjedde en gang i fortida.
Hun gledet seg også over det som skjer i nåtida. Nå, også i 1858 og i 2015 bor Guds Sønn i himmelrike, han husker spesielt på de små, på barna, han åpner veien for de små inntil sitt søte paradis – til å være sammen med Kristus.
Så viser Marie sin glede gjennom noe hun gjør i hjemmet sitt. Hun tenner lys med stjernen på himmelen som forbilde. Hun tenner levende lys i den norske mørketida og i hele den nattmørke verdenen, så ingen krok er mørk lenger. Jesus, den himmelske kongen, er verdens lys på vår mørke jord.
Hun går videre fra å gjøre noe til å si noe. Lystenneren Marie sier at lyset aldri slukner ut, lyset viser til alle tider veien til himmelrike.
Hun sier at englene synger også i dag om fred og fryd og Guds velbehag. Hun ønsket å synge som englene gjorde.
Så gledet hun seg over at hun ble Guds barn en gang i dåpens bad. Jesu fødsel og hennes fødsel som Guds barn henger sammen. Hun ville glede Jesus som hun så opp til og elsket. Marie er til slutt helt viss på at den Herre Kristus elsker henne. Derfor synger hun to ganger Jeg er så glad hver julekveld.
Sangen ble trykt i en liten barnebok i 1859 eller 1860 med tittelen Ketil, en julegave til de små. Da Marie døde og ble båret til grava på Tilfredshet kirkegård i Trondheim, sang de mange barna som fulgte i begravelsen Jeg er så glade hver julekveld. Det er som vi enda hører barnestemmene bryte ut i jublende juleglede på vei til grava.
Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.
Jeg tror ikke en mann kunne ha skrevet denne julesangen. Forfatteren Marie er mor som steller i stand til julefest i hjemmet, som forener fødsel og håp ved livets slutt, som tenner lys i huset så lyset fra himmelen kommer nær.
Jeg ser en julelenke knyttet sammen av barna og de små i Brorsons julesalme Her kommer dine arme små eller Her kommer Jesus dine små, videre til Gustava Kiellands O jul med din glede og barnlige lyst, og videre til Marie Wexelsens Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesu født. Barna er i sentrum i jula som høytid.
Inger Marie Lycke Wexelsen levde fra 1832 til 1911, altså levde hun rundt 79 år. Hun kom fra Toten. Det sies at hun var en vakker og from kvinne. Hun fikk undervisning hos sokneprest J.A.Lindeman, og hun var preget av presten og salmedikteren Grundtvig fra Danmark.
Jeg håper denne julesangen eller julesalmen ikke slukner så lenge universet består.
Trygve Omland
11.12.2015/21.12.2017