Hvordan har fjøsnissen blitt oppfattet i Lyngdal? Ble han oppfattet på samme måte her som andre steder i Norge?

Denne nissen møtte jeg på en heiegård i Lyngdal før jul i 2013, tror jeg. Han var snill og morsom.

Fjøsnissen var en som hjalp til. Han holdt oppsyn i stall og fjøs. Han var i det godes tjeneste. Men han kunne også bli sett på som en demon. Kirken kjempet mot overtroen og det demoniske ved nissen. I vår tid er vel nissen oppfattet som en hyggelig figur som passer inn i folkelig humor, lek og underholdning.
Nissen er brukt som et middel i forskjellige kamper. Da vi hadde forbud i Norge mot brennevin, ble nissen trukket inn som smugler på julekort på 1920-tallet. Julen 1941 ble nissen brukt som symbol mot okkupasjonen. Det ble laget julekort med fjøsnisse, rød lue, norsk flagg og hilsenen God Norsk Jul. De tyske okkupantene påla 22. desember 1941 alle postkontorer å inndra alle postkort med fjøsnisser, rød lue, norsk flagg og norsk julehilsen. I etterkrigstida kunne nissen brukes som symbol for sneversynt nasjonalisme. Noen kunstnere brukte fjøsnissen blant annet som nasjonal motvekt mot Santa Claus og den kommersielle og materialistiske julefeiringa. Dette er bare noen sider ved fjøsnissen. Se boka JUL av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang fra 2010.
Jeg kom over ei bok på Lyngdal bibliotek som bar tittelen Nissen som kom ut i 3. opplag 1987. Tekst og bilder gir oss her et bilde av nissen som våker over dyrene på gården: Katten, kuene, hesten, sauene, hønsene, hanen. Nissen passer også på husfar og husmor og de små barna. Boka begynner og slutter med dette budskapet: Bare nissen våker.
Fjøsnissen har vel røtter tilbake til førkristen tid. Jeg lurer på om forestillingen om fjøsnissen fra nasjonalromantikkens tid er farget av det norske og den kristne tro som snill, gavemild og omsorgsfull. Jeg stiller bare spørsmålet. Kanskje andre i Lyngdal Historielag har tanker om dette.

Trygve Omland
17.12.2015