Nå vandrer fra hver en verdens krok er en julesang som vi hører mindre til nå. Jeg synes vandremotivet i sangen er aktualisert gjennom fokuset i dag på pilgrimsvandring. Det har blitt populært for noen å vandre mellom Nasaret og Betlehem, mellom Oslo og Nidarosdommen og så videre. I Lyngdal har Misjonskirka hatt stor suksess med Veien til Betlehem og Misjonsselskapet har god oppslutning om Vandringsamannen.
Scene fra målet for Veien til Betlehem i 2013.
Pilgrimene eller vandringsmenneskene har nådd fram til Jesusbarnet i krybba.
Hvor og hvordan ble Nå vandrer fra hver en verdens krok til?
Slik skildrer Oddgeir Bruaset situasjonen i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Mus?egata i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover Brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd ? lik et pilgrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive. Nu vandrer fra hver en Verdens Krog.
Noen år senere satte sønnen Alf Fasmer Dahl en vakker tone til julediktet. Han var da sjømannsprest i Antwerpen ca 1905.
Jonas Dahl som har skrevet julesalmen om å vandre fra hver en verdens krok, hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker. Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannsslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø.
Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barnsdomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. Sjukepleieren knelte ved senga, foldet hendene, og Aleksander Kielland sovnet stille in, skriver Oddgeir Bruaset.
Siste vers i julesalmen kan vi synger ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.
Men enda griper jeg til disse verselinjene:
For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
For snart ti år siden ble livet mitt brått endret. Etter en smertefull natt, kom jeg til lege og ble sendt med ambulanse til Kristiansand og siden Arendal sykehus. Jeg hadde fått hjerteinfarkt. I løpet av fire uker ble tre årer blokket. Hjertet var svekket, men blodet rant bedre. I kjølvannet av denne opplevelsen kom ordet om Guds fred til meg. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,7. Guds fred i Jesus Messias er som skjold foran hjerte og hjelm over tankene. I takknemlighet kan jeg fremdeles synge:
Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.
Trygve Omland
23. desember 2015
NÅ VANDRER FRA HVER EN VERDENS KROK
Tekst: Jonas Dahl
Melodi: Alf Fasmer Dahl
Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilgrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem
Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen
For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å
og leve på, og leve på.
