Sangen og musikken var som en dynamo og som dynamitt i Jesusvekkelsens tidsepoke. Skolelaget ble også smittet av den nye bølgen med lovsang. Samtidig ville ledere i Laget legge vekt på at sangtekstene forkynte Guds ord rett.
Sangglede fra Jesusfolket i Gøteborg nådde også leirdeltakere i Årdal 2.-7.08.1972. Der debuterte jeg som skoleungdomsprest. Foran fra venstre på bildet: Sally Huseth fra Kongensgate, Ingrid Heskestad fra Oddemarka, Lisbeth Larsen fra Grim. Bak fra venstre: Kjell Sverre Langenes fra Søgen og Kjell Steinbru fra Møvig.
I min dagboka skriver jeg om lagsleiren på Årdal leirsted i Ryfylke 2.-7.08.1972. Nesten 50 av deltakerne kom fra seks skolelag i Kristiansand og Søgne. En av lederne hadde besøkt Jesusfolket i Gøteborg. Han hadde med seg en sang som ofte ble sunget. Det er ikke lenger jeg som lever, for Jesus lever i meg. Det som gleder meg mest er at to gutter ble omvendt til Gud, forteller en deltaker fra Søgne. Ei jente på 13 år fortalte begeistret etter høymessen i Årdal kirke at hun hadde gått til nattverd for første gang.
I 1973 startet Student- og Skolelaget sammen med Indremisjonsselskapet sang- og musikkfestivaler som et nytt arbeidsmiddel. Jeg ledet en slik festival i Giskehallen i Sandnes som samlet ca 1000 deltakere; blant annet var det 35 ungdommer fra Farsund. Tre lokale kor og orkestere sang og spilte, og kjente navn fra Jesusvekkelsen var med som sangere – Grethe Salomonsen, nå Hynnekleiv, og Hallgeir Greger. Det var nesten så taket løftet seg i den store Giskehallen da 1000 unge stemte i med Salige visshet, Jesus er min, skreiv jeg i Farsunds Avis. I årene som fulgte ble inntil seks festivaler arrangert i løpet av et år, og de ble spredt rundt over i Norge. Felles for det meste innen sang og musikk i 1970-årene var lovsang og lovsangstoner. Enkle bibelvers ble sunget om igjen og om igjen. De var lette å lære og lette å huske siden de var korte og ble sunget mange ganger. Laget var opptatt av å fokusere på tekstene. De skulle ha bibelsk innhold.
Skoleungdomsmøte (SUM) i Kinna i Sverige
Jeg deltok på nordisk SUM sommeren 1975. Nordisk gemenskap sto sterkt i 1970-årene, spesielt mellom Laget i Norge og Sverige. Det sterkeste og mest spesielle inntrykk fra SUM var nok fra nattverdfeiringen. Vi brukte felles kalk, noe som var uvant for oss i Norge. Enkle lovsanger var kommet inn i sangkulturen, og det skapte glede rundt nattverdringen. Jeg tror vi var ca 500 på SUM.
Trygve Omland
