Jeg lærer stadig noe nytt og nyttig i møte med flyktninger i Lyngdal. KIA (=Kristent interkulturelt arbeid) er et lærerikt møtested for innvandrere og vi som bor i Lyngdal. På Helligtrekongerfesten i går ble det gjort kjent at fredag 8. januar kl 18 er det ny samling på Lyngdal bedehus i KIAs regi. Her kan alle være med i integreringsarbeidet bare ved å være til stede. Det er seminar på Lyngdal bedehus 9. januar 2016 kl 11-13 ved Shervin over temaet: Vi øker våre kunnskaper om Islam. Mange kjenner Shervin igjen fra temauka i høst.
Shervin Ebrahimian kom fra Iran til Norge da han var 13 år.
I desember 2015 spiste jeg middag sammen med flyktninger to ganger. Første gang var vi invitert til Barbro Skretting i Romskogen, og andre gang var vi sammen med 9 kurdere i et hus midt I Alleen. Kurderne var alle I familie med hverandre. Fire bodde I Lyngdal, fire I Kongsvinger og en i Bodø.
Jeg opplevde stor gjestfrihet både fra norsk og kurdisk side. Gjestfriheten er en døråpner inn til nytt fellesskap på tvers av forskjellig språk, kultur, tradisjon, historie og religion. Viljen til å lytte med respekt til hverandres erfaringer og livshistorier er viktig. Kurderne viste sterk vilje til å få kontakt med oss norske, de viste oss bilder av ødelagte hus og hjem, og bilder av kone og barn som de savnet.
Språkkunnskaper og opplæring i norsk språk og samfunn er nøklene til god integrering. Det viktigste er å lære norsk så fort som mulig. For å lære hverdagsnorsk er det behov for at innvandrerne har noen norske å snakke med. I begge selskapene var det en kvinne til stede som hadde lært så mye norsk at de kunne fungere som tolk. Vi må bruke de språkkunnskapene som vi har når vi er sammen. Det hjelper å bruke hendene, ansiktet og hele kroppen i kommunikasjonen.
Muslimer har mange regler å følge når det gjelder hva de kan spise og hva de ikke kan spise. Det kan være klokt å lære litt om halalmat.
Jeg kom til kurderne i Alleen kl 17. Stemningen var god. Vi spiste spennende, kurdisk mat. Vertskapet fylte på tallerkenen gang på gang. Jeg klarte ikke å spise opp alt. En av kurderne skrøt veldig av kvaliteten på norsk vann. Middagen hadde de begynte å forberede kl 10. Vi følte oss som hedersgjester.
Kurderne var stolte over å være kurdere, og vi bør ikke plassere dem i feil etnisk sammenheng. Vi skal være stolte av å være norske med et flagg med kors i og røtter i kristen tro og i humanistiske tradisjoner.
Trygve Omland
03.01. 2016
Jeg har også lært mye i møte med flykninger. For eksempel, jeg har lært at de ikke er flykninger men kriminelle lykkejegere og kjeltringer. Når man reiser helt fra afrika til lille Norge, så er det kun for å snylte på NAV. Og jeg har lært at de lyver like mye som de stjeler. Og jeg har lært at man kan ikke stole på dem.
Jeg har ennå ikke hatt èn positiv opplevelse med flyktninger, de bare klager. Ingenting er bra nok. De kommer hit for å få hjelp påstår de, vi hjelper dem også begynner de å syte. De burde gå ned på kne og takke oss for at vi slapp dem inn. Så jeg hjelper ikke flyktninger. Jeg kan hjelpe til med en enveis-billett tilbake til der de hører hjemme. Hvis de bare oppførte seg som folk så hadde vi ikke hatt noen problemer, men de oppfører seg som rabies-infiserte dyr. Så til helvete med dem, de skal ut av landet vårt. Dette er fortsatt vårt land og de kan reise tilbake til søppeldyngene de kom fra.