Hvordan kan vi oppmuntre en prest? Vi som har vært prester, har nok hørt forskjellige forsøk.
Jeg fikk ei bok til jul av barnebarn på Søm som har tittelen Smilende streker. Oddvar Søvik har gitt den ut på Hermon Forlag 2015.. Her er en ide.
Gamle fru Hansen var nesten døv, men møtte likevel opp til hver eneste gudstjeneste.
En søndag da presten sto ved døren og tok farvel med menigheten, ropte han inn i høreapparatet hennes: Det er hyggelig at du kommer til gudstjeneste, selv om du ikke hører så mye.
Takk for det, pastor, svarte fru Hansen blidt. Men folk sier at jeg ikke går glipp av noe.
Tegning av Oddvar Søvik
Jeg har delt noen historier i en boka av Torbjørn Greipsland med tittelen Tid for å le. Den kom ut i 2000 på Lunde forlag. Her er nok en ide til oppmuntring.
For langt
En gang soknepresten i Søgne hadde sommerferie, skulle jeg vikariere for han. Det betydde blant annet at jeg skulle besøke pensjonistene på aldersheimen for å ha møte og holde andakt.
Da møtet var slutt, kom en av de ansatte bort til meg og sa at det var en mann som ville snakke med presten. Jeg ble glad og tenkte at nå kunne det bli en samtale om livets viktige spørsmål.
Nei, det var lengden på møtet den gamle mannen ville si noe om. Møtet varte altfor lenge, sa han.
Æ måtte ud og pisse to ganger!
Hva skulle jeg si til det? I farten fant jeg ikke på noen bedre trøst enn å si: Snart er soknepresten tilbake.
Trygve Omland
7. januar 2016
