Jeg lærer stadig noe nytt og noe nyttig i møte med flyktninger i Lyngdal.
I slutten av 2015 spiste jeg middag sammen med flyktninger to ganger. Første gang var vi invitert til Barbro Skretting i Romskogen, og andre gang var vi sammen med 9 kurdere i et hus midt I Alleen. Kurderne var alle I familie med hverandre. Fire bodde I Lyngdal, fire I Kongsvinger og en i Bodø.
Kilder til gjestfrihet blant fastboende og fremmede.
Jeg opplevde stor gjestfrihet både fra norsk og kurdisk side. Gjestfriheten er en døråpner inn til nytt fellesskap på tvers av forskjellig språk, kultur, tradisjon, historie og religion. Viljen til å lytte med respekt til hverandres erfaringer og livshistorier er viktig. Kurderne viste sterk vilje til å få kontakt med oss norske, de viste oss bilder av ødelagte hus og hjem, og bilder av kone og barn som de savnet.
Språkkunnskaper og opplæring i norsk språk og samfunn er nøklene til god integrering. Det viktigste er å lære norsk så fort som mulig. For å lære hverdagsnorsk er det behov for at innvandrerne har noen norske å snakke med. I begge selskapene var det en kvinne til stede som hadde lært så mye norsk at de kunne fungere som tolk. Vi må bruke de språkkunnskapene som vi har når vi er sammen. Det hjelper å bruke hendene, ansiktet og hele kroppen i kommunikasjonen.
Muslimer har mange regler å følge når det gjelder hva de kan spise og hva de ikke kan spise. Det kan være klokt å lære litt om halalmat.
Jeg kom til kurderne i Alleen kl 17. Stemningen var god. Vi spiste spennende, kurdisk mat. Vertskapet fylte på tallerkenen gang på gang. Jeg klarte ikke å spise opp alt. En av kurderne skrøt veldig av kvaliteten på norsk vann. Middagen hadde de begynte å forberede kl 10. Vi følte oss som hedersgjester.
Kurderne var stolte over å være kurdere, og vi bør ikke plassere dem i feil etnisk sammenheng.
Vi skal være stolte av å være norske med et flagg med kors i og røtter i kristen tro og i humanistiske tradisjoner. Det er et godt grunnlag for å være gjestfri.
Trygve Omland