Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn!
Jeg husker Karsten Isachsen (22.02.1944-18.01.2016) fra studietida på det gamle Menighetsfakultetet (MF) i Oslo sentrum. Han var en mester i å kommunisere med små smil og lett latter. På MF var det et avisrom ved siden av noen telefonbåser. Den studenten som sto eller satt nærmest telefonen når den ringte, skulle ta den. En gang Karsten tok det ene telefonrøret, ringte en telefon til. Karsten tok den telefonen også. Så holdt han de to telefonrørene mot hverandre, og lot de to telefonstemmene snakke med hverandre. Hva de sa, vet jeg ikke. Men det måtte vel oppstå stor forvirring i samtalen. Dette kan stå som en kontrast til den kommunikasjonen som Karsten ville ha. Han vil ha tydelig kommunikasjon, klar tale, klar tale om Kristus Jesus. Se utdraget under bildet fra ei av bøkene han skreiv.
Dette bildet tok jeg på vei opp til Lindesnes fyr i 2013.
Karsten Isachsen skriver i en av sine bøker:
Jeg trodde lenge at jeg gjennom livet var underveis til livets aften, og at den rosa stripen som venter i horisonten var en solnedgang. Men Jesus har sagt at vi som er i hans følge er underveis til en morgen. Vi er underveis til en soloppgang, hvor Gud skal bli alt i alle! Og når min avskjedstime nærmer seg, vet jeg hvilke ord som vil være på mine lepper, hvis jeg får være ved full bevissthet:
Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn!
Trygve Omland
20.01.2016
