Nils Jacob Tønnessen og jeg var født samme år i 1944, og vi ble ordinert til prester sammen i 1971 i gamle Lund kirke som seinere brant ned. Nils Jacob husker jeg spesielt for hans engasjement for forfulgte kristne. Han var med i Misjon bak jernteppe, og han ga blant annet ut boka Vår tids martyrer i 1969 og Kristen bak jernteppe i 1971. Temaet om forfulgte kristne er minst like aktuelt i 2016, rundt 45 år seinere.
Bildet: Til venstre Nils Jacob Tønnessen og jeg i Lund gamle kirke, da vi ble ordinert til prester i 1971.
Der ser også ut til at interessen for liturgiske klær er stor, ja, økende. Jeg synes det er litt morsomt å se den gamle prestekjolen igjen. Den kalles samarie. Den var ikke et liturgisk plagg opprinnelig. Samarien utviklet seg fra å være en borgerdrakt i Europa på 1500-tallet. Presten brukte den som privat embetsdrakt. Først ved begynnelsen av 1800-tallet begynte enkelte prester å opptre under gudstjeneste i samarie og krage. Alterboka fra 1920 begrenset bruken av samarie noe.
Ved innføring av ny liturgi i 1977 skulle ikke samarien brukes alene under gudstjenesten. En hvit messeskjorte skulle nå brukes uten på samarien. Det kan minne oss om at vi må være kledd i Jesu Kristi rettferdighet og renhet som dekker over vår syndige natur.
Det er mange år siden det ble slutt med å bruke samarien i Norge. Fra 1980 ble samarien og prestekragen avløst av alba, en hvite kjole, slik det er i dag i Norge. Nå har det blitt mer vanlig at flere bruker liturgiske klær i gudstjenesten i Den Norske Kirke. Men det finnes viktigere utfordringer i kirkene i dag enn klær. Vi skal male i ord og gjerning Kristus korsfestet for våre synder så mange kommer til tro på Han.
Trygve Omland
1. februar 2016.