Faddere i Den Norske Kirke

Jeg er med på et kurs om slektsgransking under ledelse av Ådne Fardal Klev. Faddere knyttet til dåpen er en interessant kategori å studere. Den 7. juli 1889 ble min bestefar, Reinert Ludvig Berager døpt, da han var godt tre uker. Han hadde fem faddere, tre menn og to kvinner. De fleste bodde nær bestefar på Rosfjord, da han ble døpt. Sannsynligvis var de fleste, kanskje alle, nære slektninger til dåpsbarnet. Fadderne var blant annet gårdbruker, dreng og pike. Det sier noe om sosial status. Navn som Reinertsen og Reinertsdatter er knyttet til to faddere, og det sier noe om tilknytning i familien. Reinert er oppkalt etter sin morfar med hele tre navn ? Reinert Ludvig Berager.

Ser vi på fadderordningen i Den Norske Kirke i dag, merker vi fort endringer. Barna er gjerne eldre når de blir døpt. De har færre og sannsynligvis yngre faddere. Venner til barnets foreldre trekkes mer inn som faddere i stedet for slektninger. Mange faddere bor ofte langt fra barnet som de har ansvar for. Oppgavene til fadderne i dag er konkrete og tydelige. Fadderne er en del av trosopplæringen.

Jeg er fadder til tre personer, en er jeg venn med og to er jeg i slekt med. En bor i Lyngdal og to bor i Kristiansand kommune. Jeg opplever det som en tillit og et stort ansvar å være fadder. Under kirke.no på Internett kan vi lese om fadderordningen i dag. Se nedenfor.

En fadder er et vitne som har et ansvar.

Fadderne skal være vitner om at barnet er døpt med en kristen dåp. De lover også å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderne hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre til å gå til nattverd.

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka.

Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.  

Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Fadderansvaret dreier seg om å vise omsorg for barnet og bidra i barnets trosopplæring.

KILDE:

https://kirken.no/nb-NO/daap/a-vare-fadder/ 21.3.2014

Trygve Omland

4.02.2016

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg