registrerte Avfallskrise og politisk søppelflom i Libanon. Elven av søppel brer seg gjennom gatene i Beiruts forstader. Folk frykter for liv og helse. Myndighetene er lammet. Byen var en gang Østens Paris. Nå flommer stinkende søppel gjennom gatene i Beirut. Slik står det skrevet i Vårt Land i dag den 29.02.2016.
Hvordan kan Norge hjelpe til her i nærområdene til flyktning? Gjør det lille du kan, tenker jeg. Samarbeid med andre land om å gjøre noe. Det er bedre å gjøre litt sammen istedet for å drukne i håpløshet. Hvis alle bare kritiserer, skjer det ingenting. Kan vi se et spirende håp i noe som en liten gruppe speidere gjorde? Kan små skritt spre seg som ringer i vann etter at en liten stein har truffet overflaten?
Jeg fløy i tankene tilbake til da jeg var i UNIFIL i Libanon i 1983. Vi så søppel da også, men i mye mindre grad. I byen Ebel Es Saqi i Sør-Libanon der jeg bodde, var det en speidertropp. Vår bataljonssjef kontaktet speiderne for å gjøre noe med søpla i byen. Jeg ser for meg ivrige ungdommer i aksjon for en reinere by. Da de var ferdig med jobben, feiret de den reine byen med fest sammen med bataljonssjefen. På viktige steder i byen var det nå satt ut søppeldunker. Selv om dette var en enkel oppgave å løse der og da, kan vi lære noe. Noen må gripe tak i problemet, vise vilje til å samarbeide, gjøre det som er mulig, og ta et oppgjør med korrupsjon, pengemakt og maktmisbruk.
Libanon har en befolkning på 4,5 millioner. Dette tallet har steget til 5,7 millioner pr januar 2015. Det er da 1,2 million flyktninger fra Syria.
Ser styresmaktene i verden alvoret i utfordringen fra et lite, fattig land som er i politisk kaos?
Bildet er tatt utenfor huset jeg bodde i. Jeg står sammen med en offiser i bataljonsstaben på min høyre side foran og sjefen for stabskompaniet på den andre siden. I sentrum står heltene, forbildene, framtida – speiderne i byen.
Trygve Omland
29. februar 2016
