Barnespråk var tema i avisen Vårt Land i går 9. mars 2016. Det minnet meg om at jeg tok et kurs i barnespråk ved Agder Distriktshøyskole i 1993. Temaet interesserer meg i dag som bestefar og som tidligere lærer i norsk på Kristen Videregående Skole.
Rhododendronen er et rosetre som blomstrer årlig om våren og sommeren. Bildet fotograferte jeg i dag.
Knoppene minner meg om små barnekropper som skal utvikle seg til å bli store språkblomster til glede for seg selv og andre.
Grunnlaget og vekstmuligheten for språkutviklinga legges i de første årene i barnets liv. Jeg fant det i dag interessant å tenke over noen spørsmål knyttet til barnespråk.
Kan stemningen og språkbruken i familien påvirke barn allerede i mors mage?
Kan barnets følelse av trygghet som baby og i tiden før skolestart ha betydning for språkutviklinga?
Kan voksnes mangel på bruk av språket i barnets første leveår forsinke og svekke språkutviklinga helt opp i videregående skole?
Hvorfor er det viktig å avdekke barns språkproblemer så tidlig som mulig?
Hvorfor er det viktig at voksne setter av god tid over lang tid til å samtale med barna og lese for barna med pauser til samtale om stoffet?
Hvorfor er generelt jenter bedre i språkbruk enn gutter, og hva kan vi lære av det for å styrke språkopplæringa for gutter?
Hvorfor var vi bare to menn på kurset om barnespråk i 1993, men en stor gruppe kvinner, og hva kan det fortelle om menns prioritering av barn?
Hva betyr det for språkutviklinga for gutter at det er få menn som jobber i barnehager?
Hvorfor kan gutter bli sittende lenger enn jenter å leke uten språklig kontakt med voksne i barnehager?
Hvorfor bør vi drøfte om voksne snakker annerledes til gutter enn til jenter?
Hva betyr det for språkutviklinga at mange barn har liten kontakt med besteforeldre og eldre menn og kvinner?
Hvordan kan tidsklemma i hjemmet virke inn på språkopplæringa i hverdagen?
Hvordan virker barns bruk av sosiale medier inn på språkopplæringa?
Hvilke muligheter har vi til å stimulere språkbruken gjennom lek generelt, og hvilke utfordringer spesielt har vi når det gjelder gutters måte å leke på?
Hvordan kan barn med minoritetsspråk bli stimulert ut fra sitt kulturelle miljø, og hvordan kan disse barna bli en ressurs for et mangfoldig barnemiljø?
Hvorfor er det viktig å drøfte muligheter og utfordringer for barn som to-språklige?
Slik kunne vi fortsette å reflektere over enda flere spørsmål for å styrke språkopplæringa for barn. Gjennom samtaler stimulerer vi både språkbruken og fellesskapet på tvers av alle slags forskjeller.
Lykke til?
Trygve Omland
10. mars 2016