Skogens stemninger skaper stillhet i min sjel.
Jeg fikk lyst til på nytt å lese Knut Hamsuns roman Pan. Et barnebarn som studerer norsk som fag, inspirerer meg. Da jeg var i Paris for noen år siden, kjøpte jeg som suvenir Pan på fransk mer enn 100 år etter at romanen kom ut på norsk. Knut Hamsun likte seg ikke i Paris. Han måtte mobilisere stadig større viljestyrke for å holde ut i Paris. Sterke stemninger brøt inn over han. Han søkte mot skogen i nord, i Nordland, i Norge. I 1894 kom Pan ut for første gang. Jeg vil dele et sitat fra romanen som skildrer duften, luktene og stillheten i skogen. Hamsun var en ordkunstner. Han var en mester til å vise fram kompliserte personligheter. Men mange av hans holdninger sier jeg nei til.
Bjørkebu hytte for ca 35 år siden. Hytta har nå en barlindgrønn farge og er noe renovert, men er i hovedsak lite endret. Her lever vi det enkle liv i skogen.
Lesinga av Pan fører til at tankene mine flyr som sommerfugler til vår enkle hytte på Bjørkebu uten bilvei, uten vann og uten WC inne, uten Tv og uten elektrisk strøm. Men jeg hører fuglesangen fra forskjellige stemmer, bekkens glade musikk og den stille susen i trærne. Jeg gleder meg til å komme ut i skogen igjen en varm vårdag. Jeg forbereder meg med et sitat fra Pan av Knut Hamsun.
Fra min hytte kunde jeg se et virvar av øer og holmer og skær, lidt av sjøen, nogle blånende fjældrinder, og bag hytten lå skogen, en uhyre skog. Jeg blev fuld av glæde og tak ved duften av rødder og løv, av den fede os av furuen, der minder om lugten av marv; først i skogen kom alt indeni mig i stillhed min sjæl blev egal og fuld av magt.
Trygve Omland
15. mars 2016