Johan Nordahl Bruns påskesalme er høydepunktet i norsk salmediktning overhode, skreiv den kjente litteratureksperten Francis Bull i sin tid. Salmen Jesus lever er monumental, mektig og målrettet. Ja, salmen er et mesterstykke. Salmen er kalt perlen i vår salmeskatt. Jesus Kristus fant ut av grava som seierherre over døden. Døden ler og graven smiler. Himmelen er åpnet og står åpen.

Jesus lever i Kina også. 40 ble døpt til den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus under en gudstjeneste jeg var med på 1. påskedag i 2013.

På vei inn til påskens mysterium og dramatikk passer det å meditere over Johan Nordahl Bruns 230 år gamle salme. Brun var en populær mann. I år 1814 reiste en deportasjon (en gruppe med fullmakt) til Bergen for å kalle ham til norsk konge. Han sa selvsagt nei til det. Men han er salmediktningens konge i Norge i sitt århudret i følge presten Ottar Bondevik i boka Drivtømmer (1970). Snart skal vi igjen synge påskens seirssangen.  

Jesus lever, graven brast

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Tekst: Johan Nordahl Brun 1786
Melodi: Ahle1664/Briegel 1687

Den nynorske oversettelsen er ved Bernt Støylen i 1906,  og den har noen avvik fra teksten på bokmål:

Trøysti står som fjellet fast

Kristi strid og blod skal gjelde

Myrjheims makt for honom rømde;

Krist or grav utgangen fann

Og for evig dauden dømde.

Orginalteksten hadde ei strofe til slutt som ikke er kommet med i Norsk Salmebok fra 2013.

Graven smiler, Døden leer,

Venlig den sig mod mig nærmer,

Træt og glad mit Øye seer,

Stædet, som mit Støv beskiermer,

Søde Fred! hvor Møye hviiler!

Døden leer og Graven smiiler.

Trygve Omland

18. mars 2016